Av Andreas Graven, Uni Research
Mathew Stiller-Reeve i Uni Research Klima og Bjerknessenteret, er en av forskerne som bidrar i prosjektet TRACKS. (Foto: Andreas R. Graven)
Svarene skal legge premisser for hvilken retning forskningsprosjektet TRACKS tar – og forhåpentlig gi lokalbefolkningen i det sør-asiatiske landet ny og nyttig klimakunnskap i hverdagen.
Tracks er et akronym for Transforming Climate Knowledge with and for Society.
- Vi skal prøve å forstå hvordan folk nordøst i Bangladesh lever livene sine med klimaendringer. Vi skal finne ut hvilke lokale værfenomener de er mest opptatt av, sier forsker Mathew Stiller-Reeve i Uni Research Klima og Bjerknessenteret.
Han er spent på om flesteparten av deltakerne, fra provinsen Sylhet, for eksempel vil svare monsunen, sykloner, tornadoer – eller noe helt annet.
- Retningen på forskningen i prosjektet vil altså justeres etter svarene lokalbefolkningen gir. Vi skal rett og slett forske på de tingene folk synes er viktig, sier Stiller-Reeve.
Spennende samarbeid
Prosjektet er et godt eksempel på anvendt forskning, påpeker Stiller-Reeve.
- Dette er et spennende tverrfaglig samarbeid man så langt har sett lite av. Derfor er også noe av poenget at vi skal lære å dokumentere samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap.
- Hvis vi på sikt skal klare å gi ansvarlig informasjon om klima, og utvikle gode tjenester innen klimaservice, så må vi også forstå hva sluttbrukerne trenger, vite hva de er opptatt av og hvordan de planlegger framtida, påpeker han.
Treårig prosjekt
TRACKS skal pågå de neste tre årene, og er på norsk side et samarbeid mellom Uni Research og Universitetet i Bergen. Matthias Kaiser ved Senter for vitenskapsteori på UiB har det overordnede ansvaret, mens Scott Bremer leder den daglige framdriften.
Prosjektet skal også kartlegge på hvilken måte lokalt klima skaper identitet til hjemstedet, hvilken kunnskap folk i Bangladesh har om været, og hvordan de tilpasser seg skiftende forhold.
- Det blir litt på samme måte som å spørre folk i Bergen hvordan været definerer deres følelse av å være hjemme. Identiteten til bergensere er jo sterkt knyttet til regnet, sier Bremer.
Endre Tvinnereim fra Uni Research Rokkansenteret bidrar i utviklingen av spørreskjemaer til kartleggingen. I Bangladesh medvirker tre forskjellige institutter, i hovedsak Bangladesh Center for Advanced Studies.
Ubesvarte spørsmål
Forskerne mangler per i dag klimamodeller som kan si noe spesifikt om Bangladesh, til tross for at landet ligger i et område som er veldig utsatt for klimaendringer.
- Området har mange ubesvarte meteorologiske spørsmål. Det ville for eksempel være veldig interessant å finne ut hvorfor det kommer så mye regn før monsunen. Det er forskjell på hvordan folk i landet og forskere definerer monsunen, en del av lokalbefolkningen mener den starter tidligere, sier Stiller-Reeve.
Bangladesh er et fattig land, der folk er avhengig av egen lokal matproduksjon Samtidig kan både tørke og flom i løpet av året ødelegge mye, opplyser han:
- Matproduksjonen påvirkes av klimaet fra år til år, befolkningen lever i en region der størrelsen på avlingen avhenger helt av tilstrekkelig regnfall i en viss periode, sier Stiller-Reeve.
Folks forståelse av lokalt klima
Å avdekke lokale årvisse variasjoner eller forskjeller, og gi informasjon om vær og klima til befolkningen, vil eksempelvis bety bedre planlegging som kan sikre avlingene og tilgangen på nok mat.
- Landet ligger lavt, det er rett og slett mye land som risikerer å havne under vann i monsuntiden. Som om ikke dette er nok så har man i Nord-Bangladesh masse tornadoer, faktisk innehar landet nest flest tornadoer årlig etter USA, og Bangladesh er et veldig lite land, sammenlignet med USA, sier Stiller-Reeve.
Han påpeker at det foreløpig ikke er midler tilgjengelig i prosjektet til å utvikle noen lokale klimatjenester til folk i det nordlige Bangladesh.
- Likevel er prosjektet viktig, fordi det handler om at vi skal forstå mer av hvilke sider ved klimaet som er viktig for livenes deres, og at vi som klimaforskere skal gjøre mer enn å måle hvor mye regn som kommer i området.
- Vi skal lytte til folks historier, tegnene de bruker i naturen for å se værendringer, som at en fugl eller frosk lager spesielle lyder. Generelt er det slik at klimaforskere ikke har nok kunnskap om hvordan folk lokalt forstår klimaet. Det skal TRACKS gjøre noe med, sier Stiller-Reeve.