Prosjekt
Proxy assimilation for reconstructing climate and improving model (PARCIM)
Hovedmålet med PARCIM er å generere den første tusenårige reanalysen av paleoklima der moderne dataassimilering kontinuerlig brukes til å koble modeller og indirekte klimaindikatorer fra tidligere tider.
Les mer om rekonstruksjonen av klimaet de siste tusen år i denne artikkelen.
Status
Fullført
Varighet
2022-2025
Eier
Bjerknessenteret for klimaforskning
Prosjektleder
François Counillon
Skjell skal holde klimamodeller i tømmene
Siden 1900 har Nord-Atlanteren pendlet mellom varmt og kaldt i noen tiår av gangen. Et hundreår med måledata er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.
De siste 120 årene har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Havet var varmere i 1930–1965 og etter 1995, kaldere i 1900–1930 og 1965–1995. Tilsvarende skift kan spores i været i landene rundt Atlanterhavet.
At temperaturen har gått opp og ned flere ganger, antyder at det finnes naturlige mekanismer som får Atlanterhavet til å svinge. Men fort går det ikke.
Måledataene tilsier at det går seksti til åtti år fra en varmeperiode til den neste. Derfor er måleserien for kort til å avkrefte at det dreier seg om tilfeldige sammenfall eller til å finne årsaken til at temperaturen svinger.
Forskere fra Bjerknessenteret
François Counillon
Forsker / Researcher - Climate Hazards, Nansensenteret
Flere prosjekter
Pioneering subseasonal-to-seasonal prediction of regional climate and extremes through hybrid AI–physics modelling
Samfunnet trenger tidlige varsler for å kunne forberede seg på ekstreme hendelser som stormene Hans og Amy og de nylige hetebølgene i Europa. Forskeren fra Nansensenteret og Bjerknessenteret skal lede Bjerknessenterets nye satsning på et varslingssystem for været fra to uker til ett år frem i tid.
Global Responses and Drivers of the Tropical Pacific Zonal SST gradient Trend
Klimamodellene våre sier én ting. Observasjonene av Stillehavet viser noe annet. Hvorfor? Det er et av de store uløste spørsmålene i dagens klimaforskning – og utgangspunktet for et av Bjerknessenterets nye strategiske forskningsprosjekter som har fått navnet GRADIENT.