Tap av sjøis stabiliserer Golfstrømmen
Faren for en oppbremsing av havstrømmer i Nord-Atlanteren er mindre enn antatt. Ny forskning tyder på at dannelse av dypvann i isfrie deler av Polhavet vil holde hjulet i gang.
Publisert 11. juli 2025

Når store områder i Polhavet blir isfrie, kommer vannoverflaten i kontakt med den kalde luften over. Kontakten fører til at mer vann avkjøles og blandes nedover, slik at det dannes mer dypvann i de nye, isfrie områdene. Illustrasjonsbildet viser kjølvannet av forskningsskipet «Kronprins Haakon» under et tokt nord for Svalbard i 2022. Foto: Stijn De Schepper
Klimaendringer reduserer dannelsen av dypvann i Norskehavet og Labradorhavet. Det har fått mange til å frykte at Golfstrømmen og andre havstrømmer vil svekkes.
Men etter hvert som sjøis forsvinner i Arktis, dannes mer dypvann i nye, åpne havområder. En ny studie viser at dette kan kompensere for redusert dypvannsdannelse lenger sør.
– Arktis er blitt litt glemt, sier Marius Årthun. – Men Polhavet er ikke lenger en stille, øde ørken.
Forskeren fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret har ledet den nye studien, publisert i tidsskriftet Science Advances. Kolleger fra Bergen og fra Universitetet i Oxford har deltatt i arbeidet.
Funnene deres bidrar til å forklare hvorfor systemet av havstrømmer som Golfstrømmen er en del av, ofte kalt AMOC, så langt har holdt seg stabilt.
Strømmen av varmt vann sørfra avhenger av at vann strømmer sørover i dypet
Omveltningssirkulasjonen i Nord-Atlanteren er en sløyfe som frakter varmt og salt vann nordover i overflaten og tilbake sørover i dypet. Golfstrømmen er den viktigste overflatestrømmen i sløyfen.
Systemet forutsetter at vann avkjøles og synker i nord. I et varmere klima venter man at mindre vann vil avkjøles nok til å synke i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Dermed vil sirkulasjonen svekkes og i verste fall kollapse.

Marius Årthun forsker på Golfstrømmen og de andre havstrømmene som sammen utgjør omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. Ellen Grong
Dypvannsdannelse i Arktis kompenserer for reduksjon lenger sør
Den nye studien indikerer at Polhavet vil ta over oppgaven med å danne dypvann. Årsaken er at sjøisen forsvinner. I nye, åpne områder utsettes overflatevannet for kald polarluft, kjøles ned og blandes nedover i dypet.
Slik kan dannelse av dypvann i Polhavet kompensere for at det dannes mindre dypvann lengre sør. Fordi omveltningen i Polhavet har vært sterkere enn før, har tilførselen av dypvann til Atlanterhavet vært stabil.
– Teorier om en slik forskyvning har eksistert, sier Marius Årthun. – Men man ventet at det først skulle skje i en mye varmere fremtid. At det allerede har foregått i flere tiår, ante vi ikke.
Konklusjonen hans bygger på data fra 1993 til 2020.
Issmelting har en grense
Systemet er mer motstandsdyktig enn fryktet. Men hva når mer og mer av isen i Polhavet forsvinner? Vil dannelsen av dypvann følge etter og flytte seg stadig nordover?
– Atlanterhavsvannet spiser seg inn i Arktis, men kan ikke gjøre det til evig tid, sier Marius Årthun. – Hvor lenge kan Arktis holde hjulet i gang? Kommer man til et punkt der også det tannhjulet er utslitt?
Foreløpig har han ikke noe svar, men sammen med kollegene sine vil han fortsette å forske på stabiliteten til havstrømmene i Nord-Atlanteren.
– Mange fokuserer på svekkelse og kollaps, sier han. – Å studere en prosess som bidrar til å holde igjen, er spennende.
Vil du vite mer om Golfstrømmen?
Du finner mer informasjon på faktasiden vår om Golfstrømmen.
I denne podkasten diskuterer forskerne Marius Årthun, Andreas Born og Stephen Outten hvordan det vil gå med omveltningssirkulasjonen i fremtiden.
Disse animasjonene viser hvordan Golfstrømmen og den atlantiske omveltningssirkulasjonen fungerer:
Golfstrømmen
Havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren
Omveltningen i Atlanterhavet
Referanser
Atlantification drives recent strengthening of the Arctic overturning circulation
Relaterte prosjekt

Overturning circulation in the new Arctic

Resilient northern overturning in a warming climate
In ROVER the researchers will observe the deep-water formation along east Greenland, both through a winter expedition on an icebreaker, using mooring across the Greenland slope, and autonomous underwater gliders. The measurement campaign will provide groundbreaking data, cruical for the understanding of the processes that supply cold, deep water to the lower limb of the AMOC.