Marine hetebølger
En marin hetebølge er en ekstremtilstand i havet der overflatetemperaturen er unormalt høy, noe som kan ha en stor påvirkning på det marine økosystemet og akvakultur.
Marin hetebølge
Marin hetebølge er når den daglige overflatetemperaturen i havet er ekstrem i flere døgn.
Hva er ekstremt?
10 prosent av dataene er ekstreme (målt mot langtidsgjennomsnittet fra de siste 30 årene). 10 prosent av alle målinger er høyere enn 90-persentilen.
Hva er en marin hetebølge?
Definisjon: En periode der vanntemperaturen er unormalt høy for årstiden i forhold til historiske temperaturer. Den ekstreme varmen varer fra noen dager til flere måneder. Fenomenet kan oppstå hvor som helst i havet, og på en skala opp til flere tusen kilometer.
- Miljødirektoratet.
For at det skal gjelde som marin hetebølge må temperaturen ligge over 90 persentilen i minst fem dager, altså må temperaturen i havoverflaten falle innenfor 10 prosent av de høyeste temperaturene målt opp mot det historiske langtidsgjennomsnittet.
En marin hetebølge er heller ikke det samme over alt, det varierer både utifra årstiden og området. For eksempel vil en uke med 14 grader overflatetemperatur i juli regnes som en marin hetebølge i Barentshavet, men ikke i Mexicogulfen.
Figur 1 viser en hetebølge om sommeren 2016 i Barentshavet som varer i cirka 2 måneder. Den blå linjen viser den historiske gjennomsnittstemperaturen, den grønne linjen viser 90 persentilen, den svarte linjen viser den faktiske temperaturen og det røde området viser når temperaturen gikk inn i en marin hetebølge. Kilde: Mohamed et al., 2022.
Størrelsen og varigheten til marine hetebølger kan variere veldig, fra små regionale hetebølger, til store marine hetebølger som dekker flere tusen kilometer og kan vare i flere måneder. Normalt vil 10 prosent av havoverflaten bli påvirket av marine hetebølger i løpet av sommeren, men sommeren 2023 var hele 40 prosent av havoverflaten påvirket av marine hetebølger.
Figur 2: Anomalier i havvarmeinnhold (0-300 meter dyp) for juni 2023. Temperaturene i juni er høyere enn langtidsgjennomsnittet (1993-2016 klimatologi) for denne perioden over det globale havet (røde soner). Høye temperaturer blir også observert i det sentrale og vestlige Stillehavet, noe som viser signaturen til El Niño; og i Nord-Atlanteren, stedet for marine hetebølger i juni 2023. Kilde: Copernicus Marine Service / Mercator Ocean International
Hvordan oppstår marine hetebølger?
Marine hetebølger er vanligvis definert ut fra overflatetemperaturen. Nyere forskning viser at marine hetebølger også kan oppstå ved dypere vannlag. For marine hetebølger i havoverflaten kan mye solinnstråling være en kilde til varmen, for eksempel under et vedvarende høytrykk. Karakteren til en marin hetebølge avhenger også av stratifiseringen, det vil si hvor lagdelt vannsøylen er.
En sterk stratifisering kan føre til en raskere oppvarming av havoverflaten. For at en sterk stratifisering skal skje må havet være såpass rolig at det forhindrer sammenblanding av de ulike vannlagene. Sterk vind, storm, bølger, tidevann, havstrømmer og havvirvler kan alle påvirke og bryte opp stratifiseringen av havet.
I nordlige havområder er det stor forskjell på lagdelingen om sommeren og vinteren. Om vinteren avkjøler den kalde atmosfæren havet, som gir mye blanding av vannmassene og fører til en svak stratifisering. Om sommeren varmer solen opp det øvre vannlaget, og gir en sterk stratifisering.
Havet kan generelt deles inn i tre soner, den øverste heter den epipelagiske sonen. Jo mer havet varmes på toppen, desto større vil forskjellen være mellom de forskjellige lagene.
Figur 3: Den røde linjen viser en typisk sjøvannstemperaturprofil. I termoklinen (mellomsonen i havet) synker temperaturen raskt fra det blandede øvre laget av havet (kalt epipelagisk sone) til mye kaldere dypvann i termoklinen (mesopelagisk sone). Kilde: NOAA