Fakta
Breen som klimaindikator
Isbreer er følsomme for klimaforandringer og blir derfor regnet av FNs klimapanel som en nøkkelindikator for endringer i klima. I slutten av århundret kan mer enn 90 prosent av breene i Norge være borte. Men hva kan isbreer egentlig fortelle oss om klimaet?
Oppdatert 26. mars 2025
Siden siste istid for 11 700 år siden har breene variert i størrelse som en respons på forandringer i klimaet. I hovedsak er det forholdet mellom sommertemperatur og vinternedbør som bestemmer om breen vil vokse frem eller gå tilbake.
Under middelalderen førte varmere somre og lite vinternedbør til at mange breer i Norge var mindre enn i dag.
Norske breer
- I Norge er det 2534 breer (ikke medregnet Svalbard), fordelt på 1252 i Sør-Norge og 1282 i Nord-Norge. Det totale bredekkede areal utgjør 2692 km2,
eller omtrent 0,7 prosent av Norges areal. - Jostedalsbreen er Norges største bre og den mest stabile, men mange av dens utløpsbreer smelter raskt.
- Briksdalsbreen har ikke vært mindre siden 1400-tallet.
- Brenndalsbreen rykket frem hele 4,5 kilometer mellom 1650 og 1700. I 1743 omkom flere personer etter at store isblokker løsnet fra breen.
- I forbindelse med tilbakesmeltingen av isbreene kan det dukke opp historiske gjenstander. Sommeren 2006 ble det funnet en 3400 år gammel lærsko på Lomseggen, den eldste som er funnet i Norge.
- Mindre snø og is medfører at jordoverflaten absorberer mer varme, noe som kan forsterke den globale oppvarmingen.
- I fremtiden vil om lag 40 prosent av jordklodens innbyggere bli påvirket av smeltingen av snø og breer. Innbyggere i deler av Asia som er avhengig av smeltevann fra Himalaya, er særlig utsatt.
Denne perioden ble etterfulgt av et kjøligere klima fra om lag 1350 og vi fikk en kraftig vekst av breene, kjent som den lille istiden. På midten av 1700-tallet hadde de fleste breene i Vest-Norge nådd sin største utbredelse siden slutten av siste istid. Årsaken til breveksten under den lille istid en var en kombinasjon av kalde somre og nedbørsrike vintre.
I dagens situasjon venter vi å få mer nedbør, men det snør ikke nok til å kompensere for høyere sommertemperatur. Effekten på de norske breene er likevel mindre enn ellers i verden.
På slutten av 1990-tallet dekket Briksdalsbreen hele vannet nedenfor. Senere har breen trukket seg tilbake, og i 2012 delte den seg i to. Nå kan den bare ses øverst i skaret. Foto: Rune Rustøen, Kurt Erik Nesje, Atle Nesje og Andreas Nesje.
Hva er en isbre?
Ifølge den svenske glasiologen Hans Wilhelmsson Ahlmann kan en isbre defineres som en masse av snø og is som i hovedsak ligger på land, og som er, eller har vært, i bevegelse. Isbreer er altså mer eller mindre permanente ansamlinger av is og hard snø som har en tilstrekkelig tykkelse og tyngde til å bevege seg på grunn av sin egen vekt.
Snø må vanligvis ligge i 10–15 år før den omdannes til breis og senere til en isbre.
Breers volumendring og frontvariasjoner
Breers volum kan sees på som et regnskap der inntekten (nedbør i form av snø) og utgiften (smelting på grunn av høy sommertemperatur) bestemmer massebalansen fra år til år, det vil si om breen øker eller minker i volum og masse.
I år med positiv massebalanse akkumulerer breen mer snø, som så omsettes til is, enn volumet som smelter bort om sommeren. Er nedsmeltingen om sommeren større enn tilveksten om vinteren, blir årsbalansen negativ. Når brefronten flytter seg, skyldes det endringer i breens massebalanse.
Kurven viser hvordan Briksdalsbreens front har flyttet seg fra 1899 til 2015. Målingene ble da avsluttet fordi breen hadde minket så mye at det ikke var mulig å måle frontposisjonen. Figur: NVE
Breterminologi
- Tempererte isbreer har en temperatur nær frysepunktet fra overflaten til bunnen.
- Polare isbreer har temperaturer som alltid er under frysepunktet.
- Glasiasjonsterskel er den kritiske høyden over havet hvor breer kan eksistere.
- Firn er snø som overlever sommeren. Tiden det tar før firn er blitt til breis varierer. Firngrense er definert som grensen mellom firn og is ved slutten av en smeltesesong.
- Likevektslinje: Sonen på breen der akkumulasjon er lik nedsmelting/erosjon.
Det finnes i hovedsak to typer bredata
- Massebalansedata som er basert på målinger.
- Frontendringer som fastsettes på bakgrunn av historiske hendelser, morenerygger, kartlav og direkte målinger.
Breers reaksjonstid
Brefronten har en forsinket reaksjon i forhold til klima. Tidsforskjellen gjenspeiler tiden det tar fra effektene av en økning eller minking i breens årlige balanse når breens front. Reaksjonstiden er derfor lengre for større enn for mindre breer, og lengre for polare breer enn temperte breer. Breefrontens reaksjonstid påvirkes blant annet av breunderlagets helning, istykkelse og istemperatur.
Ikke rester av istiden
Forskere ved Bjerknessenteret har studert isbreer i mer enn 30 år og kommet frem til at de fleste isbreene i Norge har vært bortsmeltet minst én gang etter siste istid. Denne perioden var for cirka 8000–6000 år siden. Forskerne har hovedsakelig brukt sedimentkjerner fra innsjøer i nærheten av breene til å rekonstruere brevariasjoner. Breforskning kan hjelpe til å forstå og teste ut klimamodeller.
Kontaktpersoner
Jostein Bakke
Professor - Polar Climate, UiB