Video

Karbon sirkulerer hele tiden mellom atmosfære, hav og liv. Dette kalles det korte karbonkretsløpet og drives av solenergi. Det lange karbonkrettsløpet tar millioner av år. Når vi brenner fossilt brennstoff lager vi en snarvei mellom det korte og det lange karbonkrettsløpet. For å vite om vi kan plante trær for å redusere karbon i atmosfæren må vi se nærmere på de to karbonkretsløpene og samspillet mellom dem.

Denne videoen er produsert av Bjerknessenteret og animert av Eli Muriaas. Karbonkretsløpet er et svært komplisert system, og denne videoen tar for seg den biologiske delen av kretsløpet.

Golfstrømmen er et konsentrert bånd av varmt vann som strømmer nordover langs østkysten av Nord-Amerika og utover i Atlanterhavet som Atlanterhavsstrømmen. Den tar med varmt vann nordover, og tar med kaldt vann sørover. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Fra Golfstrømmen utenfor Florida driver vinden vannet nordover og østover mot Europa i Atlanterhavsstrømmen, før det styres inn i de nordiske hav og Norskehavsstrømmen. I nord avkjøles vannet, synker og strømmer tilbake sørover som en dyphavsstrøm. Både vinden og nedsynkningen er med på å drive denne storskalasirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Golfstrømmen er et konsentrert bånd av varmt vann som strømmer nordover langs østkysten av Nord-Amerika og utover i Atlanterhavet som Atlanterhavsstrømmen. Strømmen deler seg flere ganger. Den greinen som fortsetter nordover gjennom Norskehavet, kalles Den norske atlanterhavsstrømmen eller Norskehavsstrømmen. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Referanse: Henning Åkesson, Richard Gyllencreutz, Jan Mangerud, John Inge Svendsen, Faezeh M. Nick, Kerim H. Nisancioglu, Rapid retreat of a Scandinavian marine outlet glacier in response to warming at the last glacial termination, Quaternary Science Reviews, Volume 250, 2020, 106645, ISSN 0277-3791, https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2...

Det er ingen steder den globale oppvarmingen går raskere enn i Arktis. I tillegg er klimamodellene dårligere i Arktis enn andre steder fordi de fleste målingene som modellene bruker til å beregne ting er tatt mye lengre sør. Derfor er dette et viktig område å forske på. 

I juni 2025 skal forsker Lars Henrik Smedsrud til Grønland for å måle isfjell.

Professor Kerim Nisancioglu, Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning forteller om klimaendringer i Arktis.

Klimaendringene gjør at fjellet blir varmere. Da vil noen av de varmekjære lavlandsplantene klatre oppover fjellet. Det ser vi allerede nå: Tregrensen flytter seg oppover, og mange av setrene gror igjen med trær og busker. Men hva synes fjellplantene om sine nye naboer? 

For å finne svaret, flytter Ragnhild Gya – doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret – lavlandsplanter opp til fjellplantene. Hver sommer reiser hun rundt til fire flotte fjellområder på Vestlandet, mellom Vikafjellet og Hemsedalsfjellet, for å høre hvordan plantene har det.

Målet er å finne ut hvordan fjellplantene reagerer på lavlandsplantene – og om ulike lavlandplanter har ulik effekt på fjellplantene. På den måten kan vi se hvordan den flotte norske fjellheimen kommer til å se ut, og fungere, i fremtiden. 

«Varmere, våtere, villere» har vært en mediafrase så lenge professor Asgeir Sorteberg ved UiB og Bjerknessenteret har vært klimaforsker. Her går han gjennom temperatur, nedbør og ekstremvær i ulike kontekster – fra internasjonalt konsensus ned til antall snødager i Norge. 

Når forskarane ser eit skjell, eller ein trestamme, eller ein dryppstein ser dei også ei historiebok. Det finnes mange ulike klimaarkiv i naturen, og med metoder utvikla i Bergen kan vi få vite mykje om fortidas klima.

Isen i Arktis – ei stille, uendeleg, kvit flate. Det er iallfall slik vi er vande til å sjå den. Men i isødet skjuler det seg bevegelser og endringar vi må forstå for betre å skjøne framtidas endringar.

Visste du at høgare temperaturar i nokre tilfeller kan føre til meir snø? Asgeir Sorteberg, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret snakkar om vann på ville vegar – regn og flaumar i framtidas Noreg.