Det menneskeskapte presset på norske fjorder øker og det kommer stadig rapporter som viser at forholdene i de dype delene av fjordene blir dårligere. Oppvarming av havet fører til at det i noen fjorder blir mindre tilførsel av friskt vann i dypet av fjordbassenget.  

For å kunne forvalte fjordene våre på en god måte, må vi forstå hvordan nåværende og tidligere endringer påvirker fjordøkosystemet.  

Utskifting

Ny forskning viser at vannet langs kysten vår er både varmere og lettere enn tidligere på grunn av klimaendringer. I fjordene går det lenger og lenger mellom hver gang vannet på bunnen blir skiftet ut, og det blir mindre oksygen nederst i dypet. Utskiftning av vannet er viktig for oksygentilførselen i fjorden. 

Dette er noen av hovedfunnene i Bjerknessenterets strategiske prosjekt CLIFORD

Flere terskler

I Masfjorden i Vestland har forskerne sett nærmere på en utskiftning av fjorden i 2021, den gang var det elleve år siden forrige gang. Sammen med observasjoner viste simuleringer hvordan nordavind la forholdene til rette for at fjordvannet ble skiftet ut. Vinden skjøv overflatevannet utover fra kysten, slik at tungt vann strømmet opp fra dypet og helt opp til terskelen ytterst i Masfjorden.   

En del fjorder har en grunn terskel ytterst. Masfjorden har to slike terskler. Innenfor en terskel ved 70 meters dyp ligger et fjordbasseng på 300 meter. Deretter kommer en ny terskel på 170 meter før vannet når det innerste, dypeste bassenget på 480 meter. 

Nordavinden er pådriver

Nylig, i 2025, kom det en ny utskiftning. Også denne gang takket være nordavinden. 

Spørsmålet forskerne stiller seg er: om dagens endringer i miljø og biologisk mangfold i fjordene er innenfor naturlige variasjoner, eller om det er ekstraordinært? Og hvordan så fjordene ut før menneskelig påvirkning?  

Svaret de får er at både fjordmiljøet og artsmangfoldet har endret seg betydelig i løpet av de siste århundrene. Resultater fra Cliford indikerer for eksempel lavere oksygen innhold i bunnvannet frem til slutten av 1800-tallet enn det vi ser nå. 

(Norge har mer enn 1700 navngitte fjorder som tiltrekker seg turister fra hele verden. Men hva er egentlig en fjord? Og hva skjer under overflaten? I denne episoden av Bjerknessenterets podkast snakker Natalya Gallo med forskerkollegaene Elin Darelius, Agnes Weiner og Martine Røysted Solås om fjorder i et miljø i endring.)

Liv på havbunnen

Forskerne har tatt sediment- og vannprøver, i tillegg har de brukt en lander (et instrument som blir senket ned på fjordbunnen for å samle inn data).  

I videoen under ser du forsker Natalya Gallo med sin lander. Den heter Bebee og kan samle tidsserier av fysiske og biogeokjemiske data fra fjordbunnen. Bebee gir et detaljert bilde av hvordan det er nede på fjordbunnen, på en veldig skånsom måte og uten å forstyrre organismene som lever der. 

Etter èn måned på 460 meters dyp i Masfjorden, hadde Bebee filmet slimål, småhaier, havmus og ulike virvelløse dyr og sett på hvordan de trivdes under forskjellige oksygenforhold.