Havnivået er høyden til havets overflate. Havnivået varierer både over tid og fra sted til sted, blant annet på grunn av tidevann, bølger og andre naturlige forhold. 

At havnivået stiger, gjør at det ekstreme blir mer ekstremt. Oversvømmelser fra havet når høyere og lenger inn på land. 

På grunn av havets og innlandsisens lange responstid på et varmere klima, gjør dagens klimagassutslipp at havnivåstigningen vil fortsette i flere hundre til tusener av år. Havnivåstigning er derfor en langsiktig utfordring som må håndteres over flere generasjoner.  

I 2024 kom det en ny rapport om havnivåstigning i Norge. Den tar utgangspunkt i forskjellige utslippsscenarioer. For scenarioer med høye klimagassutslipp vil de fleste steder langs kysten merke at havet stiger fram mot år 2100.  

Dersom det blir to grader eller mer, vil mesteparten av landet oppleve stigende hav.  

Landheving 

På grunn av landheving i Norge har ikke havnivåstigning vært et stort tema. Landheving skyldes at isen som tynget ned jordskorpen under istiden er borte. 

I løpet av dette århundret vil norskekysten heve seg med mellom 5 og 50 centimeter. Derfor har Norge så langt hatt et ganske stabilt eller til og med fallende havnivå, og har dermed ikke fått kjenne på konsekvensene. Det har vært lite havnivåstigning de siste 100 årene, med det er i ferd med å snu. 

Nå stiger havet raskere enn landet langs store deler av norskekysten. Landhevingen er størst innerst i Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Minst landheving er det langs sør- og vestlandskysten. Dermed vil denne delen av landet oppleve mest havnivåstigning.   

Observasjoner

Endringer i havnivå langs Norskekysten har blitt observert med vannstandsmålere. Det finnes flere vannstandsmålere langs kysten og noen av dem, blant annet i Oslo og Bergen, har observert havnivå i mer enn hundre år. Disse målingene brukes for å beregne tidevann og endringer i havnivå over tid.

Figuren under viser hvor rask havnivået har endret seg i to ulike perioder: I 62-års perioden 1960-2022 har havnivået steget i Sør- og Vest-Norge mens den har synket i Oslofjorden og Narvik og ellers vært stabilt. I den nylige 30-års perioden 1993-2022 opplever store deler av landet et stigende havnivå. Disse endringene peker mot at Norge går fra et land med gjennomsnittlig fallende eller stabilt havnivå til et land med stigende havnivå i samsvar med at det global havinået stiger raskere og raskere. 

De geografiske forskjellene skyldes som nevnt en gradvis heving av landet som fremdeles pågår etter at isen smeltet etter siste istid.

Større flomrisiko 

Høyere havnivå vil føre til større fare for flom. En stigning på 10 centimeter vil føre til en tredobling av flomrisiko mange steder, ifølge rapporten. Flom fra hav vil nå høyrere og lengre inn på land oftere. 

Ifølge rapporten vil et stormflonivå som før i gjennomsnitt bare oppsto hvert 200ende år, inntreffer langt oftere fram mot år 2100. I Bergen kan man forvente at ekstreme vannstandsnivåer blir en årlig hendelse mot slutten av århundret. 

Global oppvarming er grunnen til at havet stiger. Vannet utvider seg når det blir varmere, isen smelter og renner ut i havet. Stigende havnivå fører til økt risiko og kystnasjoner, som Norge, må tilpasse seg. 

Føre-var-prinsippet

Norge er et land med bratt kystlinje som ofte begrenser flom fra havet, men vi liker oss nært sjøen og mange kystbyer og infrastruktur kan bli utsatt for flere oversvømmelser i framtiden. 

Derfor brukes føre-var-prinsippet i planleggingen. Det anbefales å bruke en havnivåendring basert på den øvre delen av sannsynlighetsintervallet for et scenario med høye klimagassutslipp (f.eks. 81 cm i Bergen i 2100, se tabell). 

Kartverket har utviklet netttjenesten Se havnivå i kart og beregningene viser at f.eks. nær tusen flere bygg i Bergen kommune vil ligge i faresonen for oversvømmelse i år 2100 sammenlignet med i dag.