AMOC er en forkortelse for Atlantic Meridional Overturning Circulation – på norsk den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen. Dette er et stort system av havstrømmer i Atlanterhavet, hvor Golfstrømmen er én av flere komponenter. Andre viktige deler er Atlanterhavsstrømmen og Norskehavsstrømmen, som frakter varme nordover langs kysten av Norge.

Det er viktig å skille mellom Golfstrømmen og AMOC: Golfstrømmen er en relativt smal og rask overflatestrøm som har sitt opphav i Mexicogulfen, mens AMOC er et mye større sirkulasjonssystem som omfatter både overflate- og dyphavsstrømmer i hele Atlanterhavet. Fordi Golfstrømmen og AMOC transporterer store mengder varme mot nord, er de viktige deler av det globale klimasystemet.

Hva er det som driver disse enorme havstrømmene, hvilken påvirkning har de på klimaet vårt, og hva vil skje om systemet svekkes?

Hva er AMOC?

Havet dekker rundt 71 % av jordens overflate og er delt inn i flere sammenhengende havområder – blant annet Stillehavet, Atlanterhavet, Indiahavet, Sørishavet og Polhavet. Disse havene er koblet sammen i ett globalt system av havstrømmer.

I Atlanterhavet er AMOC en sentral del av havsirkulasjonen. AMOC består av nordgående strømmer av varmt, salt vann i de øvre lagene, og en sørgående returstrøm av kaldere, tettere dypvann. I nord kjøles overflatevannet ned, blir tyngre og synker ned i dypet. Dette dypvannet strømmer deretter sørover igjen. 

Golfstrømmen, som har sitt opphav i Mexicogulfen, er en del av den øvre grenen av AMOC. Den fører varmt og salt vann nordover, hvor strømmen etter hvert deler seg og fortsetter som blant annet den nordatlantiske strømmen og videre inn i Norskehavet. Det er disse videreføringene – ikke selve Golfstrømmen – som dominerer utenfor norskekysten.

Hva driver havstrømmene?

AMOC er et resultat av flere grunnleggende fysiske prosesser i havet og atmosfæren. De viktigste drivkreftene er:

• Tetthetsforskjeller i vannet, som skyldes variasjoner i temperatur og saltholdighet
• Vind som driver overflatestrømmer
• Jordens rotasjon, som påvirker bevegelsesmønstre gjennom blant annet corioliseffekten

Varmt vann er lettere enn kaldt vann, og salt vann er tyngre enn ferskvann. Når vann av ulik tetthet møtes, skapes bevegelser både vertikalt og horisontalt. Omveltningen – at vann synker og stiger – er dermed en konsekvens av disse prosessene.

Vind påvirker havet primært ved å drive overflatestrømmer. Over det nordlige Atlanterhavet blåser vindene hovedsakelig fra vest mot øst som en del av vestavindsbeltet og «dytter» dermed Atlanterhavsstrømmen mot Europa. Vestavindsbeltet frakter også med seg varm, fuktig luft fra de subtropiske områdene og har dermed stor betydning for klimaet i Norge. 

Kan AMOC kollapse?

AMOC kan i prinsippet svekkes betydelig, men det er mer presist å snakke om en svekkelse enn en fullstendig «kollaps» av hele systemet.

Klimamodeller viser tydelig at AMOC svært sannsynlig vil svekkes i løpet av dette århundret. Hvor stor svekkelsen blir er derimot usikkert, med anslag som varierer betydelig mellom ulike modeller. Ulike grener av AMOC svekkes også ulikt, og noen havstrømmer, slik som Norskehavsstrømmen, kan til og med styrkes.   

Selv om det er usikkerhet i størrelsen på endringen, er det i forskningsmiljøene bred enighet om retningen: en generell svekkelse av AMOC er forventet som følge av global oppvarming. Økt tilførsel av ferskvann fra nedbør, issmelting og elver gjør overflatevannet lettere, noe som hemmer dannelsen av tungt dypvann i nord. En varmere atmosfære fører også til mindre avkjøling av overflatevannet og dermed en svekket AMOC. 

Observasjoner av AMOC er relativt nye og startet i stor skala først på 2000-tallet, noe som gjør det vanskelig å skille langsiktige trender fra naturlig variasjon. Dette bidrar til usikkerheten i hvor raskt og hvor mye systemet vil endre seg.

Konsekvenser av en svekkelse

AMOC regnes som et mulig vippepunkt i klimasystemet. En betydelig svekkelse vil ha konsekvenser både regionalt og globalt.

Globalt kan en svekkelse føre til forskyvning av tropiske regnbelter og påvirke monsunsystemer i, blant annet Vest-Afrika, India og Øst-Asia. Regioner som Amazonas og Sahel kan oppleve økt risiko for tørke.

For Nord-Europa kan en svekkelse bidra til kaldere vintre og endrede værmønstre, selv om dette skjer samtidig med en generell global oppvarming. Resultatet blir ikke en ny istid, men et mer komplekst og variabelt klima. 

Langs kystene kan havnivået stige ytterligere regionalt, særlig langs Vest-Europa og østkysten av USA, og risikoen for stormflo kan øke.

Siden havene blir varmere, forventes det at havstrømmene frakter mer varme inn i Norskehavet og Arktis selv om AMOC svekkes. Dette vil bidra til en fortsatt reduksjon av isdekket i Polhavet og ha konsekvenser for økosystemer og dyreliv. 

Hvor store konsekvensene blir, avhenger blant annet av hvor mye global oppvarming som har funnet sted når endringene i AMOC skjer. Samspillet mellom ulike deler av klimasystemet gjør dette til et komplekst og fortsatt aktivt forskningsfelt.