Skrevet av Universitetet i Bergen
– Dette er fascinerende forskning, sa Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon under omvisningen ved Bjerknessenteret for klimaforskning 15. mars.
Der undersøkte han blant annet snøprøver som han selv samlet inn på forskningsstasjonen EastGrip høyt oppe på Grønlandsisen i fjor sommer.
På EastGrip har et internasjonalt forskerteam sakte, men sikkert boret seg dypere og dypere ned gjennom den rundt 2500 meter tykke isen. Til sommeren er det forventet å nå bunnen. Iskjernene som hentes opp inneholder et klimaarkiv bestående av nedbør og luftbobler, så mye som 100.000 år tilbake i tid.
Under besøket på Bjerknessenteret møtte Kronprinsen UiB- og Bjerknessenter-forskerne Kerim Nisancioglu, Hans Christian Steen-Larsen og ph.d.-stipendiatene Karita Kajanto og Laura Dietrich. De jobber alle med ulike sider av den store iskappen på Grønland.
Assisterte på laben
Da Kronprinsen besøkte Grønland sist sommer møtte han Nisanciolgu og Steen-Larsen og bidro da også til forskningsprosjektet SNOWISO. Kronprinsen tok 10 snøprøver som inngikk i prøvematerialet som ble sendt tilbake til Bjerknessenteret.
- Les mer om ERC-prosjektet SNOWISO her
På Bjerknessenteret sitt avanserte isotop-laboratorium, lå snøprøvene Kronprinsen var med å hente inn på EastGrip klare til analyse.
– Har Kronprinsen pippetert før, spurte prosjektleder Hans Christian Steen-Larsen ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.
– Nei, det tror jeg ikke, svarte kronprinsen, før han kastet seg ut i arbeidet som laboratorieassistent.
Prøvene brukes til å forbedre klimamodeller som kan brukes til å rekonstruere tidligere klima. Stipendiat Laura Dietrich viste Kronprinsen hvordan forskningen fra Grønland allerede har bidratt til å forbedre eksisterende modeller, og fikk flere oppfølgingsspørsmål av den klimainteresserte kronprinsen.
Øyevitne
– Snø er en av de beste kildene til å rekonstruere en nøyaktig temperaturlinje bakover i tid. Det er som å lese i en bok, forteller Steen-Larsen.
Prøvene kan fortelle oss hvilken temperatur det var på jorden for mer enn hundre tusen år siden og kan blant annet brukes til å finne perioder som ligner nåtiden for å forstå klimaendringene bedre.
– Det har vært en fornøyelse å jobbe med Kronprinsen. Han er veldig interessert i forskningen, og vi kan takke ham i neste publisering for hjelp med prøvetaking, sier Steen Larsen.
Foto/ill.:
Ole M. Kvamme, UiB
Direktør for Bjerknessenteret, Kikki Kleiven, mener at Kronprinsens klimaengasjement og interesse for klimaforskning er viktig.
– Han har vært øyevitne til klimaendringene på Grønland, og for oss forskere er det gull verdt at han oppsøker kunnskap på denne måten. Kronprinsen har stor påvirkningskraft i det norske samfunnet, sier hun.