De siste tiårene har det foregått en jevn oppvarming av Arktis, og tilsvarende nedgang i sjøisens utstrekning. Samtidig har det vært ulike endringer i de store sirkulasjonsmønstrene i atmosfæren, som er med på å forme været i over Europa og Asia.
– Vi har studert et fenomen kalt blokkerende høytrykk over Uralfjellene. Slike situasjoner forbindes ofte med kalde vintre i Europa og Asia, siden et høytrykk sender kald luft innover kontinentet i flere dager eller uker av gangen, sier Camille Li, professor i meteorologi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, og Bjerknessenteret.
Sammen med en gruppe forskere koordinert av Stephen Outten, seniorforsker ved Nansensenteret og forskningsleder ved Bjerknessenteret, har hun nylig analysert den vitenskapelige debatten rundt dette fenomenet. Forskerne har analysert både observasjonsbaserte studier og modellstudier.
Årsak og virkning
– Om vi ser på den siste hendelsen med avkjøling av Eurasia om vinteren: Var dette hovedsakelig drevet av tap av sjøis, eller var det en naturlig variasjon?, spør Camille Li.
– I det første tilfellet vil endring av sjøisen føre til en respons i atmosfæresirkulasjonen som igjen gir en effekt for vintertemperatur. I det andre tilfellet vil en naturlig variasjon i sirkulasjonen i atmosfæren føre til en respons i både i temperaturer over kontinentet og over Arktis i tillegg til en endring av sjøisen, sier Li.
Debatten handler om årsak-virkning. Mens noen studier ser en sterk kobling mellom tilbakegang av sjøis i Arktis og kalde vintre over Eurasia, mener andre studier at slike sammenfall er tilfeldige, naturlige variasjoner og at det ikke finnes noen årsak-virkning-sammenheng mellom disse fenomenene.
I disse artiklene kan du leser mer om hva diskusjonen handler om:
- Kobler et smeltende Arktis til iskalde vintre
- Surfer på supervinden
- Naturlig kulde i en varmere verden
- Klimaendringer alene forklarer ikke vårt ekstremvær
- Podkast om jetstrømmen
Polarisert debatt
Forfatterne mener debatten har blitt så forvirrende av to grunner. For det første fordi debatten har blitt satt opp som et ja-eller-nei-spørsmål, noe som har ført til svært polariserte synspunkter.
For det andre mener Outten og Li at noen av spørsmålene som er reist i de vitenskapelige publikasjonene har noen nyanser som ikke fullt ut er besvart. I noen av studiene samsvarer resultatene med hverandre, mens det kun er forskernes tolkning av dem som er motstridende.
Mens man i noen studier spør: «Var den siste avkjølingsepisoden mer sannsynlig sett opp mot tapet av sjøis?», spør andre «Er slike hendelser med avkjøling mer sannsynlige nå, altså i dagens tidsperiode med sjøistap, enn det det var «før», altså i den førindustrielle tiden da det var mer sjøis?
Camille Li påpeker at disse spørsmålene er ulike. Man kan fint svare ja på det første, og likevel svare nei på det neste.
Den gylne middelvei
I sin konklusjon lanserer Outten, Li og kollegaer et rammeverk som kan forene de to sidene av debatten.
I stedet for et enkelt ja eller nei, har forskerne utviklet et nytt perspektiv som tar hensyn til begge sider av argumentene.
– Etter vårt syn er det mer konstruktivt å vurdere om de kalde vintrene i Eurasia blir mer sannsynlige på grunn av mindre sjøis, sammen med andre faktorer som påvirker en slik variasjon i klima. På denne måten tar vi hensyn både til interne variasjoner i klima og nedgang i sjøis, sier Camille Li.
På spørsmål om sjøistap øker sannsynligheten for kalde vintre på det eurasiske kontinentet, svarer hun at det er mulig, men at effekten trolig er ganske liten sammenlignet med andre forhold.
Referanse
Outten, S., Li, C., King, M. P., Suo, L., Siew, P. Y. F., Cheung, H., Davy, R., Dunn-Sigouin, E., Furevik, T., He, S., Madonna, E., Sobolowski, S., Spengler, T., and Woollings, T.: Reconciling conflicting evidence for the cause of the observed early 21st century Eurasian cooling, Weather Clim. Dynam., 4, 95–114, https://doi.org/10.5194/wcd-4-95-2023, 2023.