Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Bølgene du ser bryte mot stranden er bare et lite utvalg av alle dem som finnes i havet. Foto: Ellen Viste

Storm i et syltetøyglass

Livet på stranden eller ved svømmebassenget kan gi deg et overfladisk syn på bølger. Dette eksperimentet lar deg gå i dybden. Bølgene i dyphavet ville vippe den tøffeste surfer av brettet. 

Indre bølger i syltetøyglass
Hell vann og matolje i et syltetøyglass, og lag en hank så du kan svinge glasset frem og tilbake.  Foto: Ellen Viste

Det er bølger over alt, ikke bare der hav møter luft. Når skyer har bølgeform, skyldes det bølger i luften. Langt nede i havet kan det noen steder oppstå bølger som er 200 meter høye.

Slike indre bølger kan du selv se hvis du heller vann og matolje i et syltetøyglass. Hell først i vannet, deretter oljen. Skru på lokket og fest et tau i glasset som hank. Sving glasset frem og tilbake. Hvor blir det bølger? Var det egentlig nødvendig å sette lokk på glasset?

Det du nå har sett, oppdaget Benjamin Franklin da han skulle krysse Atlanterhavet i 1762. Det som skulle være en enkel oljelampe, ble en liten modell av havet. 

I havet oppstår indre bølger på flater der vann med ulik tetthet møtes – når lettere vann ligger over tyngre vann. Det er akkurat det samme som skjer i havoverflaten, der lett luft ligger over vann som er mye tyngre. Atmosfæren skvulper ikke over selv om det er bølger i sjøen. 

Du kan lese mer om Benjamin Franklins oppdagelse her.

Martin King, som er forsker ved Uni Klima og Bjerknessenteret, har gjenskapt og filmet Franklins eksperiment.