Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, NORCE, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Isutbredelsen i De nordiske hav påvirker hvor mye ferskt smeltevann det finnes i havet. Kartene illustrerer isforholdene på slutten av 1800-tallet (venstre), frem til 1940 (midten) og etter 1940 (høyre). Figur fra Perner et al., 2019, gjengitt med lisens CC BY 4.0.

Smeltingen på Grønland startet allerede på 1940-tallet

Målinger har vist at smeltevann fra Grønlandsisen og sjøisen i Arktis gjort vannet vest i Nord-Atlanteren ferskere de siste 30 årene. En ny studie forlenger dataserien bakover i tid og indikerer at smeltingen startet allerede på 1940-tallet. 

Body

Hvor salt vannet i De nordiske hav er, avhenger av hvor mye ferskt smeltevann som tilføres fra Grønland og fra sjøisen i Arktis. Derfor kan saltinnholdet brukes som et mål på hvor mye is som smelter. I seg selv kan mengden ferskvann påvirke havsirkulasjonen og de marine økosystemene i Atlanterhavet.

Saltmålinger har vist at mer ferskvann har rent ut i havet de siste tiårene. Men uten eldre data har ikke forskerne kunnet si noe om variasjoner før den tid. 

– Tretti år er ikke lenge, sier Odd Helge Otterå, forsker ved Bjerknessenteret og NORCE.

Han er en av forfatterne av den nye artikkelen, som dokumenterer ferskvannstilførselen til De nordiske hav siden 1850. Ved hjelp av prøver fra havbunnen nordvest for Island, har forskere i Bergen og Tyskland forlenget observasjonene 130 år bakover i tid.

De nye dataene gjorde det mulig å sammenligne tiden før og etter at menneskeskapte klimaendringer fikk betydning for issmeltingen i nord.

Analyser av borekjerner fra havbunnen utenfor Island tyder på at vannet der nå inneholder mindre salt enn noen gang siden 1850, da ferskvannstilførselen bare var rundt halvparten så stor.

Siden 1960-tallet har de menneskeskapte klimaendringene i økende grad bidratt til å påvirke issmeltingen, og temperaturen er nå rekordhøy. Men kurven over ferskvannstilførsel viser en jevn stigning allerede fra 1940-tallet.

Freshwater
Utviklingen i ferskvannsmengde utenfor Island fra 1850 til 2010. Den blå kurven viser rekonstruksjonen basert på sedimenter fra havbunnen, den svarte data fra måleinstrumenter. Figur fra Perner et al., 2019, gjengitt med lisens CC BY 4.0.

– Oppvarmingstakten i Arktis i første halvdel av 1900-tallet var på mange måter like sterk som nå, sier Odd Helge Otterå.

Han sikter til at tilførselen av smeltevann fra Grønland startet i en periode da solinnstrålingen økte, og både havstrømmer og lavtrykk førte mye varme nordover i Atlanterhavet. Disse naturlige endringene forklarer i stor grad økningen i ferskvannstilførsel frem til 1990-tallet. Etter den tid er det ingenting ved disse forholdene som tilsier at utviklingen skulle fortsette. 

– Hvis dette bare hadde handlet om naturlige endringer, burde vi i perioder sett en nedgang nå, sier Odd Helge Otterå.

Han understreker at naturlige svingninger fremdeles påvirker hvor mye ferskvann det er i havet, men at den menneskeskapte komponenten nå trolig er større. Noe tegn til at tilførselen av smeltevann skal avta, ser forskerne ikke. 

Referanse

Perner, K., Moros, M., Otterå, O.H. et al. An oceanic perspective on Greenland’s recent freshwater discharge since 1850. Sci Rep 9, 17680 (2019) doi:10.1038/s41598-019-53723-z