Animasjonen viser forventet endring i nedbør fra 2000-2100. Gjennomsnittlige data fra 40 simuleringer etter utslippsbane RCP 8,5 i den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Animasjon: Asgeir Sorteberg.
Worst-case-scenario
Videoene viser gjennomsnittet av 40 simuleringer i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel, med avvik fra den meteorologiske normalen satt til perioden 1961-1990. Simuleringene følger utslippsbanen som blir kalt RCP 8,5. Det vil si at vi på jorden følger en utslippsbane av klimagasser som vil gi en oppvarmende effekt på 8,5 watt per kvadratmeter. Dette kan gi en global oppvarming på over fire grader ved slutten av århundret, se figuren under. Den laveste utslippskurven RCP 2,6 gir en oppvarming på kun en grad i forhold til førindustriell tid, som er omtrent der vi er i dag.
Klimagassutslippene på jorden har lenge fulgt denne worst-case-scenario-banen. Offentlige utslippstall for 2014 blir offentlige den 7. desember. Det er The Global Carbon Project som hvert år samler og analyserer utslippstall for hele verden. Så langt i år melder det Internasjonale Energibyrået IEA om en utflating av utslippskurven fra 2013-2014. Se også sak i VG.
Her kan du se en animasjon over den faktiske oppvarmingen av jorden fra 1880 til i dag.
Forskjell mellom polområder i nord og sør
For temperaturendringene er det tall fra landjorda som vises, temperaturer i havet vil ikke endre seg like mye.
– Det er delvis knytta til at den arktiske atmosfæren er lite effektiv til å kvitte seg med energi til verdensrommet og at vi mister is og snø. Det øker absorbsjonen av solstråling og gir ytterligere oppvarming. Vi ser også en stor forskjell mellom polområdene i nord og i sør. Ettersom det er en oppsamling av landjord nord på kloden, blir temperaturendringene også størst her. I sør er det mer komplisert, her har vi også en effekt av ozon som er med å forandre den atmosfæriske sirkulasjonen, sier Asgeir Sorteberg.
En rekke effekter gjør det varmere
Siden den arktiske atmosfæren er lite effektiv til å kvitte seg med energi til verdensrommet samtidig med at reduksjon i is og snø reduserer jordas evne til å reflektere solstråling, blir det økt oppvarming i nord. Dette gir mindre varmeforskjell mellom tropene og polområdene. Dermed forventer forskerne mindre varmetransport nordover, noe som vil være med å dempe oppvarmingen i nord. Men det er mange prosesser som kan føre til oppvarming, for eksempel at mer fuktighet blir transportert nordover.
- Vi forventer større fuktighetstransport på grunn av oppvarminga. Når vanndampen kondenserer og går over til dråper, avgis det varme – og vi får en oppvarmende effekt. Dette er med å kompensere for den reduserte varmetransporten. Den enkle forklaringen - at den økte oppvarmingen i nord skyldes redusert mengde snø og is i nord, er langt fra hele sannheten. Forandringene er summen av en rekke prosesser både på landjorda, i havet og i atmosfæren, sier Sorteberg
Totalen globalt er mer regn. Når det blir varmere på jorden, fordamper det også mer - og det vil regne mer. Men den økte nedbøren fordeler seg ikke jevnt over hele kloden.
Forskerne deler jorda i tre deler: En tropisk sone i et belte rundt ekvator. Et sub-tropisk belte med ørkenområder, med Sahara/ Sahel. Nord og sør for dette igjen er det igjen vått.
– Det som skjer når jorda blir varmere, er at den subtropiske sonen flytter seg litt nordover. Dermed får vi ørkentørke rundt middelhavet og i Nord-Amerika. Sør for ekvator, som i Brasil og Sør-Afrika, blir det også tørrere. Samtidig er det ikke så enkelt som dette overalt. For eksempel i Australia og India vil forandringer i monsunen og hav-atmosfære-fenomenet El Niño og forstyrrer det store bildet, seier Sorteberg.