Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

I fremtiden kan vi komme til å trenge mindre elektrisitet til oppvarming om vinteren, men mer til å avkjøle luften om sommeren. Foto: Ellen Viste

Milde vintre kan minske elektrisitetsbehovet

Ikke overraskende vil et varmere klima i Norge minske behovet for oppvarming, og dermed elektrisitetsbehovet. For resten av Europa er ikke sluttresultatet like opplagt, viser en ny konsekvensstudie.

Forskere i sju europeiske land har sett på hvordan høyere temperatur kan påvirke turisme, kraftforbruk og landbruk i Europa. 

Stefan Sobolowski
At Norge vil kunne spare strøm, er en av de få positive konsekvensene av klimaendringer, mener Stefan Sobolowski. Foto: Suet Chan

– For Norge er det i elektrisitetsbehovet den store endringen ligger, sier Stefan Sobolowski. 

Sobolowski, fra Bjerknessenteret for klimaforskning og Uni Research, er en av forskerne bak studien, nylig publisert i tidsskriftet Earth’s Future. Resultatene deres viser at klimaendringer kan redusere behovet for oppvarming i Norge, og dermed bidra til lavere elektrisitetsforbruk. 

De positive konsekvensene for elektrisitetsforbruket utenfor Skandinavia er mer begrenset. I Sør- og Mellom-Europa vil fordelen med mildere vintre raskt bli oppveid av større behov for luftavkjøling om sommeren. Det vil kunne kreve mer elektrisitet. 

– I Skandinavia vil dette sannsynligvis ikke skje i dette århundret, sier Stefan Sobolowski. 

Resultatene han og kollegene presenterer er begrenset til en global oppvarming på 1,5 og 2 grader. Men selv om temperaturen skulle stige enda mer, mener han Norge fremdeles vil spare mer elektrisitet på milde vintre enn vi vil tape på at somrene blir varmere.

Resultatene er basert på endringer i lufttemperatur og nedbør og tar ikke hensyn til forbruksendringer eller teknologisk utvikling.

Endring i elektrisitetsbehov
Beregnet endring i elektrisitetsforbruk i europeiske land som et resultat av en global oppvarming på 1,5 og 2,0 grader sammenlignet med førindustriell tid. Verdiene er relative endringer i årlig gjennomsnittsbehov, sammenlignet med forbruket i årene 1971–2000. Norge er markert. Tilpasset fra Jacob et al. 2018, Earth's Future.

Et spørsmål om 1,5 eller 2

Det overordnede spørsmålet forskerne bak studien har stilt seg, er hvor mye vi kan begrense skadene om vi klarer å holde den globale temperaturstigningen under 1,5 grader, sammenlignet med 2 grader. Disse målene ble satt på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Til høsten vil FNs klimapanel komme med en samlerapport som viser hvilke konsekvenser vi vil måtte regne med, selv med en oppvarming på 1,5 grader i forhold til tiden før den industrielle revolusjon. 

I Sør-Europa vil hetebølger være nesten dobbelt så vanlige som før i en verden som er 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid. Les mer om dette i tidsskriftet EOS’ omtale av studien. 

I Skandinavia ser endringene i turisme og landbruk ut til å bli små ved en så begrenset oppvarming som 1,5 eller 2 grader. Stefan Sobolowski advarer likevel mot å tro at vi ikke også her vil merke endringene. Når det blir tørrere i de store landbruksområdene i Middelhavsregionen, får det konsekvenser også for andre regioner.   

– I butikken ligger det massevis av frukt som det står «Spania» på, utdyper han. – Indirekte påvirkes vi uansett. 

 

Referanse

Jacob, D., Kotova, L., Teichmann, C., Sobolowski, S. P., Vautard, R., Donnelly, C., Koutroulis, A. G., Grillakis, M. G., Tsanis, I. K., Damm, A., Sakalli, A. og van Vliet, M. T. (2018): Climate Impacts in Europe Under +1.5°C Global Warming. Earth's Future, 6: 264-285. doi:10.1002/2017EF000710