Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

På Grønlands innlandsis, 75 grader nord og 2700 meter over havnivå, arbeider norske og internasjonale forskere akkurat nå på forskningsbasen EastGRIP. Her borer de nye dype iskjerner for å finne ut mer om Grønlandsisen og klimaendringer. På bildet: Utgangen fra iskjernetunnellerne opp mot overflaten. FOTO: ANNE-KATRINE FABER

Innlandsisens hemmeligheter

Isbreene inneholder verdifull kunnskap om fortidens klima.

Første gang publisert i Bergens Tidende 12. september 2017

Hvordan fant noen egentlig på å studere isen på Grønland for å lære om klima? Det er en fortelling om sære ideer, regnvann, eventyrlige ekspedisjoner og frykten for atomkrig.

Willi Dansgaard.
Willi Dansgaard fremviser massespektrometeret han hadde ansvaret for på Biofysisk Laboratorium. 
KILDE: DANSGAARD – FROZEN ANNALS

Den danske klimatologen Willi Dansgaard begynte å undersøke regnet som falt fra himmelen. Noen år senere kjørte han skipet sitt i et isfjell i håp om at isfjellet brast først. Han fikk rett.

Etter andre verdenskrig var teknologien i kraftig utvikling. Det ga forskere tilgang til nye avanserte instrumenter. I kryssfeltet mellom medisin og fysikk, strevde Willi Dansgaard for å skape nye vitenskapelige resultater med sine nye instrument. Men de gode resultatene uteble, helt til en flyktig idé førte ham utpå helt andre forskningsemner. En regnvåt sommerdag i København i 1952 besluttet Dansgaard seg å undersøke regnvannet. Kun utstyrt med en tom flaske Tuborg og en liten trakt, gikk han i gang med å samle regnvann i sin egen hage, for deretter å analysere innholdet i laboratoriet.

Som enhver bergenser har opplevd på kroppen, finnes det ulike typer regnvær. Fra plutselige og hurtige regnbyger som oppstår og passerer ganske fort, til lange passasjer av frontsystemer som kan gi hele dager med regnvær, gummistøvler og paraplyer. Siden regnværsskyene er dannet under forskjellige temperaturforhold, kunne Dansgaard måle forskjell på regnvannet i slike typer av regnvær.

Oppdagelsen var banebrytende, men det var noe annet som skrev Dansgaard inn i historiebøkene: Erkjennelsen av at dette kunne brukes til studere fortidens klima.

Willi Dansgaard og isfjell
Til høyre ses ekspeditionsskipet Rundøy, som ble brukt under Boble-ekspedisjonen i 1958. En isblokk skjæres over med en «dampkniv» og heises om bord. 
 KILDE: DANSGAARD – FROZEN ANNALS

Etter en utstasjonering på Grønland var Dansgaard fasinert av landets brutale, ville og vakre natur, og da særlig isbreene. Isbreene består av tusenvis av lag med snø over hverandre som sakte er omdannet til is. Dansgaard ble nysgjerrig, dersom målinger fra nåtidens regn og snø kunne gi informasjon om ulike regnværsskyer og temperaturforhold, kunne så disse tusen år gamle lagene av snø inneholde viten om fortidens temperatur og klima?

For å være sikker på sin teori, måtte Dansgaard utføre målinger på breis. Han besøkte Jotunheimen og dro senere på en farefull seilekspedisjon fra Ålesund til Grønland.

Siden formålet var å studere isfjellene, måtte de samle opp biter av dem. De blinket ut de minste isfjellene, og satset på at isfjellet ville knuse før båten. Med full gass dundret de inn i isfjellene, og fikk rett, båten knuste ikke. De knuste isfjellstykkene ble samlet opp og tatt med tilbake til laboratoriet. Isens innhold ble målt på samme måte som innholdet i ølflasken med regnvannet fra København. Konklusjonen var klar: Isbreene inneholder kunnskap om fortidens klima.

Parallelt med Dansgaards vitenskapelige oppdagelser utviklet verdenspolitikken seg dramatisk. Den kalde krigen ble et faktum, stormaktene forberedte seg på atomkrig. Som en del av et topphemmelig amerikansk militærprosjekt hadde amerikanerne bygget basen «Camp Century» langt nord på Grønlandsisen, ikke langt fra Thule. Under dekke av vitenskapelige eksperimenter var amerikanerne i virkeligheten i gang med et topphemmelig prosjekt i ettertid kjent som «Project Iceworm». I forberedelse til atomkrig var amerikanerne i gang med å plassere avfyringsramper for atommissiler i tunneler under Grønlandsisen. De var tett på sovjetiske mål og langt vekk fra offentlighetens søkelys.
 

Willi Dansgaard kjente ikke til de hemmelige planene, men han ble invitert til Camp Century for å delta i vitenskapelige eksperiment. Her kunne Dansgaard hente ut lange sylindre av is, boret dypt ned i Grønlandsisen. Han ville undersøke muligheten for å hente kunnskap om fortidens klima ut fra iskjernene. Hjemme i laboratoriet i København kunne Dansgaard måle på de tusenvis av lagene av gammel snø. I iskjernene kunne han se forskjell på vintersnø og sommersnø. Samtidig viste målingene forskjell på snø fra vårt nåtidige varme klima og snø fra de vesentlig kaldere istidsklimaer.

– Det skulle vel bare mangle at vi ikke kan fly vekk fra en sur og våt norsk sommer.
Iskjerner. Foto: AK FABER
Med den nye iskjernen kan vi studere forholdene i isstrømmen på nært hold og forstå hvorfor isstrømmen har akselerert. Foto: Anne-Katrine Faber 

Iskjernene boret ut av innlandsisen på Grønland gir oss vertikale tidslinjer av tidligere tiders klimaendringer – helt opp til 130.000 år tilbake i tid. De gir et enestående innblikk i mekanismene som skaper endringer i klima, både i fortiden, nåtiden og hva som kan vente oss i fremtiden.

Amerikanernes planlagte tunnelsystemer under isen ble aldri bygget. Årsaken var at isen over lengre tid strømmer nedover og beveger seg som en tyktflytende brøddeig. Den myke Grønlandsisen gjorde det vanskelig å bygge tunneler.

Nettopp denne myke Grønlandsisen er fokus for meg og mine kollegaer nå. Iskjernen EastGRIP bores midt i Grønlands største isstrøm, et sted hvor isen beveger seg ekstra fort. I de seneste 10–15 årene har hastigheten til denne isstrømmen fordoblet seg, men årsaken er ukjent. Det bekymrer forskerne siden langt mer is enn før transporteres ut mot havet og bidrar til havnivåstigninger. Med den nye iskjernen kan vi studere forholdene i isstrømmen på nært hold og forstå hvorfor isstrømmen har akselerert. Det er Dansgaards og hans kollegers fortjeneste at iskjerneforskningen i dag har utviklet seg til også å kunne brukes som verktøy til å forstå nåtidens klimaforandringer.

Dansgaard skal en gang ha sagt at han i løpet av hans liv, kun fikk en god idé. Ideen om å måle regnvannet i ølflaskene for at studere klimaet var dog særdeles bra. Og det er denne ideen som danner grunnlaget for utviklingen av et helt nytt forskningsfelt, iskjerneforskningen. Helt avgjørende for suksessen var dog Dansgaards evne til å sette eksisterende viten om fysikk, klima og breer sammen på en ny måte.

Uten hans kjennskap, nysgjerrighet og fascinasjon for å forstå naturen rundt ham var ideen kanskje aldri oppstått, og muligvis ville vi aldri visst at innlandsisen inneholder kunnskap om fortiden og nåtidens klimaendringer.