Gå til hovedinnhold

Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Skogbrann
Hetebølger øker faren for skogbranner. Illustrasjonsfoto: Jana Baldwin / fema.gov

Helsefarlige hetebølger

De siste 15 årene har ingen naturkatastrofer krevd flere menneskeliv i Europa enn hetebølger, og juli og august er de verste månedene. Dette er også høysesong for skogbranner, og de to henger av og til sammen. Hvorfor er hetebølger så farlige? Energi og klima har snakket med professor Asgeir Sorteberg ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

Først publisert på Energi og klima 20. juni 2017

Energi og Klima: – Akkurat nå pågår det flere skogbranner i Portugal. Henger slike skogbranner sammen med hetebølger?

Asgeir Sorteberg
Asgeir Sorteberg. Foto: Eivind Senneset / UiB

Asgeir Sorteberg: – Det er blitt spekulert i om det varme været man har hatt i Portugal de siste dagene kan ha vært med å starte de store skogbrannene som herjer. Det er for tidlig å konkludere hvor viktig de høye temperaturene har vært, men generelt er det flere faktorer temperaturen kan påvirke. For det første, kan høye temperaturer og klarvær gi større risiko for selvantenning. Høye temperaturer kan for det andre gi uttørring av skogbunnen. Og for det tredje kan høye temperaturer gi større risiko for tordenbyger og dermed lynnedslag, som altså kan ha skjedd her. I enkelte tilfeller dannes såkalte «tørre tordenbyger» ved at nedbøren som blir generert i tordenbygene fordamper på veien ned på grunn av varm luft. Det vil da oppstå en situasjon med lynnedslag over tørre områder som gir kraftig økning i risikoen for skogbrann.

– Hva mener man egentlig med en hetebølge?
– Generelt betyr det rett og slett lengre perioder med uvanlig høy temperatur. Den hetebølgen vi kanskje husker best i Europa fra de siste 15 årene, er nok den store hetebølgen som rammet spesielt Sør-Europa i 2003, den varte fra slutten av juli til slutten av august. Det er anslått at i overkant av 70.000 mennesker døde som følge av den. I tillegg husker nok mange også hetebølgen i 2010 – da ble spesielt Russland hardt rammet.

– Hva kommer egentlig hetebølger av?
– Hetebølger skyldes ofte at et kraftig høytrykk som gjerne har bygd seg opp over tid blir liggende over det samme området i flere dager. I et høytrykk dras luft inn ovenfra, som komprimeres på veien ned, dermed blir den oppvarmet. I tillegg blir bakken kraftig oppvarmet også, på grunn av skyfritt vær og sterk solinnstråling. Til slutt er det også lite vind, noe som gjør at den varme luften verken blåser vekk eller blandes med kaldere luft i høyere luftlag. De første dagene av en slik situasjon går ofte en del av solinnstrålingen til å fordampe vannet i jorda og ikke til oppvarming, men når jorda ikke lenger har mer vann å fordampe, vil all solstrålingen som ikke reflekteres gå til oppvarming og da blir oppvarmingen enda sterkere.

– Kommer hetebølgene oftere nå?
– Det gjør de. Det mest alvorlige er likevel ikke hyppigheten, men intensiteten. Dette er fordi klimaet generelt er blitt varmere. FN har produsert statistikk over naturkatastrofer som har kostet menneskeliv for de siste 45 årene i de ulike verdensdelene. Det vi ser for Europa, er at hetebølger ikke er den katastrofetypen som opptrer oftest, men den opptrer relativt til de fleste andre typer katastrofer stadig oftere. Og det er uansett den som koster klart flest menneskeliv: 94 prosent av dødsfall som følge av naturkatastrofer fra 1971-2012 i Europa kom av hetebølger. Og nesten alt har kommet på 2000-tallet.

Helt enkelt er dette grunnen: Har du en underliggende oppvarming, og en variasjon på toppen av det som er konstant, vil de ekstreme makstemperaturene bli høyere. Hetebølger er fortsatt relativt sjeldne værfenomener, men når de inntreffer, kommer økningen i temperatur på toppen av en allerede høyere gjennomsnittstemperatur. En hetebølge i 1960 ville derfor ikke blitt like varm som en hetebølge i 2017, selv om værsystemet som forårsaket den var ellers identisk.

– Hvordan kan hetebølger ta så mange liv i industrialiserte land, der man tross alt bør være vant til varme?
– Man hadde aldri før opplevd så kraftige hetebølger som de man fikk i 2003 og 2010 og hadde antakelig ikke beredskap til å håndtere så alvorlige situasjoner. Dette er gode eksempel på at beredskapen ikke hadde tatt høyde for et klima i endring. En annen grunn til at det ble så alvorlig for eksempel i Frankrike akkurat i 2003, var at fransk energiforsyning da som nå avhenger av atomkraft. Da elvene ble varmere, ble atomkraftverkene mindre effektive, fordi de bruker elvevann til kjølesystemene sine. Derfor ble folk oppfordret til å spare strøm. Senere fant man eldre mennesker døde i leilighetene sine, med klimaanlegget skrudd av. I tillegg er det mange som ikke dør av varmen direkte. Mange dør for eksempel som følge av at luftforurensningen blir verre lokalt under hetebølger, spesielt i byene. Både Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike hadde rekordhøye ozonverdier sommeren 2003.

– Hvorfor blir luftforurensningen verre?
– En del av de reaksjonene som foregår i atmosfæren som skaper luftforurensing, blir akselerert ved kraftig solinnstråling og når temperaturen stiger. Til slutt spiller også vinden inn. Bakkenær ozon er ett eksempel på et slikt forurensingsfenomen. På Vestlandet finner vi for eksempel ofte høyere konsentrasjon av ozon på bakkenivå på Voss enn i Bergen, fordi utslipp i Bergen og i Nordsjøen trenger tid til å reagere for å danne ozon og derfor gir høyere verdier nedstrøms. Det positive er jo da at vinden tar med seg forurensningen, og at den etter hvert tynnes ut. Under hetebølger kan det være vindstille i ukevis. Konsentrasjonen av luftforurensning blir høyere, og utgjør til slutt en stor helsefare. Studier av hetebølgen i 2003 indikerer at i enkelte byer i Frankrike var over 50 prosent av den økte dødsrisikoen knyttet til ekstreme verdier av bakkenær ozon.

– Hva kan man gjøre for å unngå slike katastrofer?
– Været er det lite å gjøre med. Skal myndighetene påvirke det, må det være å redusere klimagassutslippene og dermed redusere global oppvarming. Det viktigste på kort sikt er nok informasjon og varsling. EU har innført systemer for varsling av hetebølger i Sentral-Europa. Dette er basert på god, gammeldags meteorologi, og det bør i utgangspunktet ikke være så vanskelig, for dette dreier seg om stabile værsituasjoner som strekker seg over lengre tid. Slik kan man kjøpe seg litt tid til å planlegge og iverksette tiltak som redder liv.