Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Følg Kerim Nisancioglu @nissenjo på Instagram for daglige oppdateringer høyt oppe på Grønlandsisen. 

Følg forskerne på Grønlandsisen

Høyt oppe på Grønlandsisen ligger forskningsstasjonen EastGrip. I år har de netttilgang, følg dem på Instagram for daglige glimt fra forskningen. 

Body

2720 meter over havet, oppe på isen nordøst på Grønland, finner du forskningsstasjonen EastGrip. Her vil det være forskere utstasjonert gjennom hele sommeren, mens de henter opp iskjerner dypt nede fra Grønlandsisen.

Den nordøstlige isstrømmen kalles av forskerne NEGIS (North East Greenland Ice Stream), og er regnet for å være en av verdens raskeste isstrømmer. Man regner med at  rundt 10-12 prosent av all is som går ut i havet fra iskappen, kommer fra denne isstrømmen.

Den nordøstlige istrømmen på Grønland. Foto fra NASA
Den nordøstlige isstrømmen på Grønland, foto fra NASA

 

I fem sommere framover skal forskerne være stasjonert på  EastGrip. Navnet er en forkortelse for East-Greenland ice-core project, målet er å få enny forståelse av hvordan isstrømmene oppfører seg, og hvordan isen påvirker framtidige havnivåendringer. Borekjernene gir også verdifull informasjon om is og klima langt tilbake i tid. Forskere fra Bjerknessenteret tilknyttet det store dansk-norske prosjektet ice2ice er på isen skiftvis gjennom hele sommeren.

instasnap

I år er det også netttilgang på forskningsstasjonen, følg tagen #eastgrip  på Instagram for bilder forskerne deler fra arbeid og hverdagsliv i isødet. 

Forskerne henter opp iskjerner dypt nede fra isstrømmen. For å kunne jobbe i et klima som ikke er påvirket av overflaten, graver de ut store haller under isen. Slik lager man et tunnellsystem nede i isen: (Alle foto fra EastGrip)  

Snøfresere graver ut dype groper som skal bli tunneller.
Snøfresere graver ut dype groper som skal bli tunneller. 
Ballonger, luftekanaler og kabler er på plass
Ballonger, luftekanaler og kabler er på plass. 
ballonger blir dekket av snø for å fryse til tunnelltak
Ballongene blir dekket av snø som fryser og danner tunnelltak. 
ishall i Grønlandsisen
Inne i tunnellsystemet under isen drilles og lagres borekjerner. Foto: EastGrip

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Selve tunnellsystemet blir laget ved å frese ut dype grøfter i isen, deretter blir store ballonger blåst opp før de blir dekket av snø. Når snøen er fast igjen, slippes luften ut av ballongen - dermed har man en istunnell! Denne videoen fra fjorårets sommer viser prosessen godt

Se denne dronevideoen for en oversikt

 

Via webkameraet kan du følge med på været oppe på isen.