- Kan vi bare begynne?, spør en av elevene utålmodig.
Tåken ligger tung over Bergen sentrum denne tirsdagsformiddagen. I klasse 1stF ved Amalie Skram Videregående skole forbereder elevene seg på dagens presentasjoner. Etter tre ukers arbeid er de 18 elevene i matematikklassen klare til å presentere sine funn fra ekte data- prosjektet.
Matematikken ut av læreboken
Prosjektet Ekte Data er et samarbeid mellom Geofysisk institutt (GFI), Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen og matematikkgrupper ved Amalie Skram. Ekte data er et helt nytt prosjekt der universitetet ønsker å skape direkte samarbeid med skoler. Lektor i matematikk og realfag Elisabeth Engum og hennes elever i matematikk 1T er blant de første som er med på dette samarbeidet.
Oppgavene har forskjellig oppbygning avhengig av trinnet, men målet er det samme – å få matematikken ut av læreboken. Dette skjer ved at matematikken kobles til virkelighetsnære og konkrete situasjoner fra forskeres egne prosjekter og til generelle samfunnsutfordringer. Elevene får bryne seg på ekte datamateriale om alt fra havnivå til atmosfærens CO2 innhold.
- Det har vært gøy å jobbe med tall som er ekte, og ikke sånn ”Lisa kjørte til butikken” som det er i læreboken, forklarer en av elevene. De andre i gruppen nikker bekreftende. Gjennom oppgavene fra Ekte data har elevene i 1T fått mulighet til å løse matematiske utfordringer og samtidig knytte funnene direkte opp mot samfunnets klimaspørsmål.
Matematikken inn i hverdagen
Et av temaene er ’VM i Falun’. Hvordan er dette matematikk tenker man kanskje? Det er nettopp det som er poenget – det er matte i alt.
Gjennom presentasjonen forklarer elevene Andreas Forthun, Kristine Tellefsen, og Sander Nordhagen hvordan temperaturen har endret seg på den nordlige halvkule fra 1881 – 2014, og hvordan temperaturen har variert de årene det har blitt arrangert VM i nordiske grener i Falun i Sverige. Resten av klassen følger med når de ulike grafene presenteres, og masterstudent Morven Muilwijk nikker ivrig mens de tre elevene forklarer sine funn og konklusjoner.
Morven er en av koordinatorene for prosjektet, og har utviklet flere av oppgavene sammen med medstudenter ved ulike masterprogram ved GFI. Sammen med Helge Drange, professor ved GFI og Bjerknessenteret, har Morven ansvar for målestasjonen ”Gabriel” som ligger plassert i Store Lungegårdsvann. ”Gabriel” er en av kildene til elevenes ekte datamateriale og måler blant annet vannets saltholdighet, temperatur og biologiske innhold.
Professor Drange har lenge engasjert seg i arbeidet mellom skole og universitet og har vært med å utvikle Ekte data-prosjektet sammen med Skolelaboratoriet.
Oppgavene er lagt opp på en måte som gjør at elevene må tenke forbi matematiske formler og drøfte funnene sine i mye større grad enn det læreboken gir rom for. Slik lærer elevene hvordan deres utregningene passer inn i en større sammenheng og er avhengige av mange faktorer for å gi presise resultater.
Uten fasit
- Matematikk er ikke et fag der man presenterer og reflekterer like mye som i andre skolefag, så derfor er dette prosjektet nyttig, forklarer Elisabeth, læreren til klasse 1stF. Gjennom Ekte data-prosjektet får elevene stor mulighet til nettopp refleksjon, og i tillegg får de også knyttet inn kunnskap fra andre fagretninger slik som geografi.
Det å ikke ha en fasit var det mange av elevene som syntes var utfordrende fordi det betydde at de måtte stole på egen dømmekraft. Samtidig var det også det mange satte størst pris på med prosjektet.
- Vi har diskutert mye i gruppa, og det har vært en stor utfordring å stole på de resultatene vi har fått. At det vi finner er riktig siden vi ikke har en fasit, forteller en av gruppene.
Når Morven gir sine tilbakemeldinger trekker han også frem dette, nettopp fordi det er slik det er for forskere og. Det er mange som forsker på det samme, men forskerne har egne metoder og løsninger på de samme problemstillingene. - Det er ikke slik at det bare finnes et svar, forklarer han til elevene.
Fra tokt til time
Elin Darelius Chiche, forsker ved Uni Research og Bjerknessenteret var nå i vinter på et av sine jevnlige tokt til Antarktis. Før hun dro var også hun i stor grad med på å bygge opp Ekte data-prosjektet. Erfaring har vist at skolene ikke har tid til å følge med på vanlige blogger fra forskningstokt, så derfor har Elin brukt mye tid på å lage oppgaver for skoleelever.
Gjennom Antarktisbloggen kan elevene følge Elin der hun undersøker varmen i havet som smelter iskanten nedenfra. Fra Amundsenhavet i Antarktis laster hun opp matematikkoppgaver og naturfagforsøk relatert til det hun forsker på, og slik blir hennes tokt del av matematikktimene ved Amalie Skram.
- Det står stor respekt av den jobben Elin har gjort. Arbeidet er veldig tidkrevende, det innebærer at man må tenke litt, sier seniorkonsulent ved Skolelaboratoriet Olaug Vetti Kvam som leder og koordinerer bloggen.
Øke interesse og nysgjerrighet
Utgangspunktet for prosjektet var med tanke på at det er mer inspirerende å jobbe med ekte data enn å løse oppgaver fra en bok, der fiktive tall passer perfekt inn i en gitt graf. Matematikk er et tungt fag for mange så ved å knytte det opp mot ekte data kan elevene enklere se relevansen matematikken har i hverdagen og hvordan vi kan forstå naturen rundt oss.
Det er ikke bare elevene som blir inspirert av et slikt prosjekt. Inne på personalrommet fortsetter samtalen rundt Ekte data og lærerne diskuterer hvordan prosjektet kan bli enda mer tverrfaglig, ikke bare knyttes opp mot geografi, men også norsk.
Større tilgang til Ekte data
Det nyoppstartede prosjektet er fortsatt under utvikling. Nå jobbes det for å skape en mer systematisk og organisert inndeling av oppgaver og datamateriale slik at lærere enkelt kan hente ut det som er relevant for sitt trinn og sin klasse. Målet er å gjøre disse ressursene tilgjengelig for alle skoler. Dette vil gi lærere muligheter til å enkelt og effektivt legge til rette for prosjektet i en ellers hektisk timeplan.
Det er nå tolv klasser ved Amalie Skram som benytter seg av prosjektet. Lærerne presenterer de ulike oppgavene som elevene kan velge mellom og bestemmer gruppefordelingen, resten blir organisert og styrt av elevene. Gjennom prosjektets varighet på tre uker får elevene også tilbud om rådgiving fra studenter og ansatte tilknyttet Skolelaboratoriet og GFI.
Denne tirsdagen har både masterstudenter fra GFI og ansatte ved Skolelaboratoriet kommet for å høre på elevpresentasjonene som holdes i tre klasserom. Etter to timer har alle gruppene presentert og stemningen i 1stF sitt klasserom er merkbart lettere. Tåken utenfor har også lettet og blitt erstattet med en strålende sol.
Fra inngangen til Amalie Skram kan vi nå skimte målestasjonen ”Gabriel” som dupper ute i Store Lungegårdsvann, i vente på at nye VGS-elever skal ta i bruk hans voksende databank. Neste års elever får dermed mange nye og flere ekte data å bryne seg på når det er deres tur til å ta matematikken ut av læreboken.
