Forskningsrådet fordeler 252 mill. NOK på 32 prosjekter i FRINATEK, 6 av disse går til Bjerknesforskere. I tillegg gikk to av fem innvilgede Polarprog-prosjekter til UiB og Bjerknessenteret.
FRINATEK:
Rekonstruksjon av tropiske temperatur en halv million år tilbake i tid
Nele Meckler på Institutt for geovitenskap står bak prosjektet ”Tropical Temperature Reconstruction Across 0.5 million years from Cave formations”. I prosjektet T-TRAC skal forskerne bruke nye innovative metoder for å rekonstruere fortidstemperatur fra dryppsteiner fra Borneo øyen i det vestlige Stillehavet. I denne regionen har men den varmeste havoverflaten i verden, og regionen er en viktig del av det globale klimasystemet.
– Ved å gå tilbake i tid kan vi blant annet vurdere hvordan klima i denne regionen har reagert på forskjellige nivåer av atmosfæriske CO2-konsentrasjoner i fortiden, sier Nele Meckler.
Sporer opp snøens opphav
I prosjektet SNOWPACE med den fulle tittelen ”Sources of the Norwegian winter season snow pack constrained by stable water isotopes”, skal Harald Sodemann på Geofysisk institutt finne ut hvor den norske vintersnøen kommer fra. I samarbeid med Universitetet i Oslo skal han og forskerkollegaene følge vannet fra det fordamper, hvor det forflytter seg og hvor det ender opp. Forskerne skal hente inn prøver og undersøke vannisotoper fra Nord-Atlanteren og fra den norske vintersnøen. Samlet vil dette gi nytt datasett og ny forståelse prosesser i vær- og klimamodeller.
PATHWAY - Pathways, processes, and impacts of poleward ocean heat transport.
Under "Unge forskertalenter" får Marius Årthun på Geofysisk institutt finansiering til sitt prosjekt PATWAY. Formålet med prosjektet PATHWAY er forstå dannelsen og forplantningen av varme og kalde tilstander med Golfstrømmens forlengelse mot Arktis, hvordan tilstandene vekselvirker med atmosfæren, og dermed påvirker klima over land og dets forutsigbarhet, f.eks. fra et år til det neste.
FRASIL - FRActal properties of Sea Ice Leads and their impact on the Arctic physical and biological environments.
Også Pierre Rampal på Nansensenteret får støtte under fanen "unge forskertalenter" for prosjektet FRASIL. Arktis har vist seg å være særdeles utsatt når det kommer til økende globale temperaturer da området tar til seg varme mye raskere enn resten av verden. Dette betyr også at sjøisen i Arktis tynnes ut og brytes og kantes med større hyppighet enn tidligere. Interaksjonen mellom atmosfæren og havet samt dynamikken ti de arktiske marine økosystemene påvirkes av denne forandringen, og denne interaksjonen og påvirkningen på klimaet er temaer for aktiv debatt. De støttende modellpremissene er enn så lenge svake, men FRASIL har som mål å åpne opp for et nytt perspektiv på forandringene i Arktis og deres konsekvenser for maritimt liv.
UNPACC - Unifying Perspectives on Atmosphere-Ocean Interactions during Cyclone Development
I prosjektet UNPACC skal Thomas Spengler ved Geofysisk institutt og hans kolleger studere hvordan mesoskala luft-sjø interaksjoner og diabatiske effekter påvirker dannelse og intensivering av ekstratropiske sykloner. Formålet er å øke vår forståelse av de mekanismer som fører til utvikling av intense ekstratropiske sykloner i forbindelse med sterke temperaturgradienter i havoverflaten og deres samspill med virvler i havet.
MCAO - Marine cold air outbreaks at high-latitudes: Dynamics and imprints of mesoscale features
Vi antar at marine kaldluftsutbrudd (MCAOs), sammen med lokale forhold, som for eksempel topografi, isforhold og temperaturgradienter i havoverflaten, kan resultere i konvergens soner i den nedre atmosfæren, og at uvær oppstår i forbindelse med disse konvergenssonene. Vår begrensede kunnskap om disse intense mesoskala fenomenene gjør det vanskelig å forutsi alvorlige værhendelser, og hindrer vår forståelse av energiutveksling mellom kryosfæren, atmosfære og hav under MCAOs. For å forbedre kunnskapen innen dette feltet vil Annick Terpstra ved Geofysisk institutt, sammen med sine kollegaer, foreta en detaljert undersøkelse og karakterisering av mesoskala fenomen i forbindelse med MCAOs.
Ultra-High-Resolution Marine Records from the Subarctic Atlantic (ULTRAMAR)
I prosjektet vil Martin Miles, Uni Research Klima jobbe med både forståelse og rekonstruksjon av langtidsutviklinger rundt samspillet mellom hav, is og atmosfære. Et mål for prosjektet er å tallfeste og forklare mellomårlige og tiårige variasjoner i det marine klima i Nord-Atlanteren, De nordiske havområder og videre inn i den arktiske delen av Atlanterhavet. I prosjektet vil forskerne utvikle og analysere et nytt datasett basert på årringer i skjell fra havbunnen sørvest for Island. Ultra-High-Resolution Marine Records from the Subarctic Atlantic (ULTRAMAR). Martin Miles, Uni Research Climate
Two new projects also in the Polarprog-programme:
Tabaco “Topographic barriers controlling warm water inflow and Antarctic ice shelf melting” Elin Darelius, Geophysical Institute
Many Antarctic ice shelves are thinning rapidly as warm water enter the cavity beneath them and melt them from below. We will combine field observations with numerical modelling and laboratory experiments to study the dynamics controlling the access of warm water to the ice shelf cavities. The project is a collaboration between researchers from Norway (UiB, NERSC, Aquaplan-NIVA), UK (British Antarctic Survey), Germany (AWI and University of Hamburg), France (LOCEAN) and Korea (KOPRI).
Past behavior of the Southern Ocean`s atmosphere and cryosphere (SOUTHSPHERE)
Bjerknes-led POLARPORG project will investigate the global impacts of atmospheric climate change in one of the least-explored regions of our planet – the Southern Ocean
Raging around the Antarctic continent between the roaring forties and screaming sixties (45-60°S), the Southern Ocean`s westerly winds play a critical role in regulating Earth`s climate system. This powerful circulation pattern drives global ocean circulation, stores vast amounts of CO2 and shields Antarctic ice from low-latitude heat. Both strength and position of key climate regulator shift rapidly in the face of global warming – driving dramatic changes in temperature, precipitation and cryosphere stability across the region. Yet the causes and potential effects of these shifts remain poorly understood owing to a lack of data, hampering adequate representation of the region in the models used to predict future climate. More information is urgently needed.
The 9 million NOK SOUTHSPHERE project, submitted by Bjerknes researchers Jostein Bakke and Willem van der Bilt and funded under the POLARPROG program aims to address this critical knowledge gap. Together with international collaborators from the UK, US, France and Switzerland, Bakke and van der Bilt set course to the Kerguelen archipelago, one of the world`s least explored and most remote regions. Here, they will use the traces left behind by glaciers and algae to unravel the signature of past atmospheric climate change in the Southern Ocean. “We will apply a fundamentally new approach that exploits the potential of a new generation of paleoclimate tools to deepen our understanding of change in this global climate hotspot”, van der Bilt explains. “At its core, this project exploits the climate sensitivity of glaciers – disentangling the information they hold on hydrological and temperature shifts”, Bakke adds. “Bjerknes has been at the forefront of this line of paleoclimate research for decades and with SOUTHPHERE we will be able to advance the field again and consolidate our position as global leaders”.