Varmetap i Lofotenbassenget
Johannes Sandanger Dugstad disputerer 5. november for ph.d.-graden med avhandlingen "Water mass exchange, pathways and the mesoscale eddy field in the Lofoten Basin of the Norwegian Sea".
Publisert 02. november 2020

Når varmt vann fra Atlanterhavet strømmer nordover i Norskehavet, avkjøles det av den kalde luften. Spesielt stort er varmetapet i Lofotenbassenget, som ligger utenfor den norske kontinentalskråningen vest for Lofoten. Ill.: Joshua Stevens, NASA.

Johannes Sandanger Dugstad. Foto: Eivind Thorvaldsen
Havsirkulasjonen i Atlanterhavet strekker seg helt nord til De nordiske hav og videre mot Arktis. I den østlige delen av De nordiske hav beveger Den norske atlanterhavsstrømmen (NAS) seg nordover langs den norske kontinentalskråningen og bringer varmt atlantisk vann mot Arktis.
Kalde temperaturer i atmosfæren avkjøler det atlantiske vannet og gir varmetap. Dette varmetapet er særlig stort i Lofotenbassenget, et havområde utenfor den norske kontinentalskråningen ca. 200 km vest for Lofoten. Vannmassene fra NAS spres inn i bassenget, blir avkjølt der over lengre tid og endrer sine egenskaper. Når vannmassene fortsetter nordover kan de påvirke smelting og frysing av is i Arktis og dermed den globale havsirkulasjonen og klimaet. Varmetapet i Lofotenbassenget og NAS er også viktig for det varme klimaet i Norge.
Dugstad har studert varmetapet i Lofotenbassenget og årsakene til dette ved å analysere Lagrangske observasjoner og simuleringer, og Euleriske havmodeller. Han har studert varmetransport av atlantisk vann inn i bassenget og identifisert hvor dette vannet kommer fra. Videre har han studert hvordan temperatur og tetthet til vannmasser i Lofotenbassenget endres med tiden.
Dugstad har vist at varmetransporten inn i Lofotenbassenget er den største i De nordiske hav. Et sentralt funn er at atlantisk vann brer seg inn i Lofotenbassenget fra sør på overflaten, mens det i dypet i større grad beveger seg inn i bassenget fra øst etter å ha fulgt NAS langs den norske kontinentalskråningen.
Ved å studere virvlingsaktiviteten langs strømmen, viser Dugstad at denne er svært høy utenfor Lofotenøyene. Utvekslingen av vann fra NAS med Lofotenbassenget i dypet er derfor mye relatert til virvler som rives løs fra NAS og inn i bassenget. Dugstad estimerer at 30-50% av vannmassene som kommer sørfra utveksles med Lofotenbassenget. Grunnet store varmetap er det sannsynlig at disse vannmassene har mindre påvirkning på is-smeltingen i Arktis enn vannmassene som beveger seg med NAS.
Tid og sted for disputas
Tid: 5. november 2020 kl. 15.00–17.00
Sted: Digitalt
https://uib.zoom.us/j/63277353151?pwd=Nlk2eHA3YU1JclVldTdYdndPNDFpZz09
Personalia
Johannes Sandanger Dugstad (f. 1989) er oppvokst i Nittedal. I 2014 fullførte han mastergraden i tidevannsenergi på Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen. Siden 2016 har han vært ansatt som universitetsstipendiat på Geofysisk institutt. Han har også vært tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Veiledere har vært Ilker Fer (Universitetet i Bergen), Pål Erik Isachsen (Universitetet i Oslo) og Inga Monika Koszalka (Universitetet i Stockholm).