– I Arktis har vi nesten ingen data, sier Joachim Reuder.
Han er professor i meteorologi ved Bjerknessenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og forsker på den nederste delen av atmosfæren – grenselaget, der luften påvirkes av landjorden og havet.
Polhavets kystlinje er for lengst tegnet inn på kart. Men langs grensen mellom havet og luften over er mye fremdeles uoppdaget. Åpne råker i isen frigir store mengder varme og fuktighet til den kalde polarluften. Det kan påvirke både været og isen. Derfor er det viktig å finne ut mer om luften like over Polhavet.
På drivende isflak kan man ikke bare spasere ut og sette opp værstasjoner. Som for hundre år siden, krever polarforskning oppfinnsomhet.
I det store, nasjonale forskningsprosjektet Arven etter Nansen tok Joachim Reuder med seg en drone på et tokt med R/V Kronprins Haakon.
Fjernstyrt observatorium
I et verksted i kjelleren på Geofysisk institutt viser Joachim Reuder frem løsningen han har jobbet med å utvikle siden 2007. Det fjernstyrte flyet SUMO er et flygende observatorium lastet med måleinstrumenter.
Med en kropp av isopor og et vingespenn på 80 centimeter, veier flyet bare 600 gram når det er fullastet. Det kan fly 3-4 kilometer oppover i luften og nå en hastighet på 100 kilometer i timen.
Flyet kan forhåndsprogrammeres til å fly en bestemt rute mens måledata sendes ned til en datamaskin fra bakken. Dermed kan piloten følge med og endre ruten hvis noe ser ekstra spennende ut.
Joachim Reuder og kollegene hans har brukt slike fly til å studere vindforhold rundt en isbre på Island, til å utforske atmosfæren i polarnatten på Svalbard, til å studere stabiliteten i luften over sjøis i Finland og til å måle turbulens i en vindpark i Danmark.
Ikke alltid lett å lande
Amundsens plan om å fly til Nordpolen i 1922 gikk skeis. Flyet havarerte i isen allerede etter tre testturer. Først i 1926 fløy Amundsen over Nordpolen, med luftskipet "Norge".
Under landing kan også SUMO gå i bakken. Denne dagen står bare to av de fire flyene i Reuders flåte i kjelleren, og det ene ser skralt ut etter å ha kræsjlandet i Antarktis. De to siste er allerede sendt til Tyskland for reparasjon og oppgradering.
Selv om flyene i seg selv er rimelige, kan det fort bli dyrt hvis målekampanjer må avbrytes fordi noe er ødelagt. Derfor fortsetter utviklingen av instrumenter, fly og rutiner.
Joachim Reuders nyeste bidrag til SUMOs utstyrspakke løser utfordringen med landing på et skip. I denne filmen kan du se hvordan.
SUMO – med værdrone i Arktis from The Bjerknes Centre on Vimeo.