Video

Golfstrømmen er et konsentrert bånd av varmt vann som strømmer nordover langs østkysten av Nord-Amerika og utover i Atlanterhavet som Atlanterhavsstrømmen. Den tar med varmt vann nordover, og tar med kaldt vann sørover. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Fra Golfstrømmen utenfor Florida driver vinden vannet nordover og østover mot Europa i Atlanterhavsstrømmen, før det styres inn i de nordiske hav og Norskehavsstrømmen. I nord avkjøles vannet, synker og strømmer tilbake sørover som en dyphavsstrøm. Både vinden og nedsynkningen er med på å drive denne storskalasirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Golfstrømmen er et konsentrert bånd av varmt vann som strømmer nordover langs østkysten av Nord-Amerika og utover i Atlanterhavet som Atlanterhavsstrømmen. Strømmen deler seg flere ganger. Den greinen som fortsetter nordover gjennom Norskehavet, kalles Den norske atlanterhavsstrømmen eller Norskehavsstrømmen. Animasjon: Eli Muriaas / Bjerknessenteret for klimaforskning

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Referanse: Henning Åkesson, Richard Gyllencreutz, Jan Mangerud, John Inge Svendsen, Faezeh M. Nick, Kerim H. Nisancioglu, Rapid retreat of a Scandinavian marine outlet glacier in response to warming at the last glacial termination, Quaternary Science Reviews, Volume 250, 2020, 106645, ISSN 0277-3791, https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2...

Det er ingen steder den globale oppvarmingen går raskere enn i Arktis. I tillegg er klimamodellene dårligere i Arktis enn andre steder fordi de fleste målingene som modellene bruker til å beregne ting er tatt mye lengre sør. Derfor er dette et viktig område å forske på. 

I juni 2025 skal forsker Lars Henrik Smedsrud til Grønland for å måle isfjell.

Professor Kerim Nisancioglu, Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning forteller om klimaendringer i Arktis.

Klimaendringene gjør at fjellet blir varmere. Da vil noen av de varmekjære lavlandsplantene klatre oppover fjellet. Det ser vi allerede nå: Tregrensen flytter seg oppover, og mange av setrene gror igjen med trær og busker. Men hva synes fjellplantene om sine nye naboer? 

For å finne svaret, flytter Ragnhild Gya – doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret – lavlandsplanter opp til fjellplantene. Hver sommer reiser hun rundt til fire flotte fjellområder på Vestlandet, mellom Vikafjellet og Hemsedalsfjellet, for å høre hvordan plantene har det.

Målet er å finne ut hvordan fjellplantene reagerer på lavlandsplantene – og om ulike lavlandplanter har ulik effekt på fjellplantene. På den måten kan vi se hvordan den flotte norske fjellheimen kommer til å se ut, og fungere, i fremtiden. 

«Varmere, våtere, villere» har vært en mediafrase så lenge professor Asgeir Sorteberg ved UiB og Bjerknessenteret har vært klimaforsker. Her går han gjennom temperatur, nedbør og ekstremvær i ulike kontekster – fra internasjonalt konsensus ned til antall snødager i Norge. 

Når forskarane ser eit skjell, eller ein trestamme, eller ein dryppstein ser dei også ei historiebok. Det finnes mange ulike klimaarkiv i naturen, og med metoder utvikla i Bergen kan vi få vite mykje om fortidas klima.

Isen i Arktis – ei stille, uendeleg, kvit flate. Det er iallfall slik vi er vande til å sjå den. Men i isødet skjuler det seg bevegelser og endringar vi må forstå for betre å skjøne framtidas endringar.

Visste du at høgare temperaturar i nokre tilfeller kan føre til meir snø? Asgeir Sorteberg, professor ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret snakkar om vann på ville vegar – regn og flaumar i framtidas Noreg.