Er det sammenheng mellom lite sjøis i Arktis og kuldebølger over det eurasiske kontinentet? Debatten har gått i vitenskapen i over et tiår. Nå lanserer Bjerknesforskere et rammeverk som kan bygge bro mellom de ulike standpunktene.

... om å modellere sjøis slik den egentlig oppfører seg.

Når en fiskebåt setter kurs mot Bjørnøya, vet kapteinen kun hvilke områder som er islagt nå, ikke hvor det vil være is i morgen. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.

Unormalt store mengder sjøis i drift sørover i byrjinga av 1300-tallet kan ha satt i gang den vesle istida, og viser eit nytt studie. Tilfeldige og spontane klimaendringar kan vere grunnen til at det kom så mykje is – som igjen sette i gang mange hundre år med kulde i Europa.

Morven Muilwijk hevder å være gal etter is. Det kan være en fordel når man tilbringer sommeren på en isbryter innefrosset i Polhavet.

En ny studie viser at tempoet i oppvarmingen i Arktis de siste tiårene kan sammenlignes med brå klimaendringer i fjern fortid.

Islandske Einar Ólason er isforsker. Vi har bedt ham om istips.

"Femten er faktisk ikke midt mellom tredve og aldri. Tallet er heller fire. Og dagens utvinningstillatelser er uansett snart klar av iskanten", skriver Tor Eldevik i Dagens Næringsliv. 

Er varmerekordene på Svalbard et resultat av menneskeskapte klimaendringer eller er de et utslag av naturlig variabilitet? Trolig snakker vi om en uvanlig kombinasjon av begge deler, skriver Anne Britt Sandø i Aftenposten Viten. 

Forskningskipet RV Lance skal drive med sjøisen gjennom eit halvt år. Det gir ein spesiell mulighet for å fange data om dagens  tynnere sjøis i Polhavet. Og ikkje minst om korleis den smeltar.