Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Ny publikasjon

164 results

Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming

Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming Ellen Viste tir, 12/20/2022 - 16:53 Naturlige svingninger må ikke mistolkes som en pause i global oppvarming Havstrømmer i Nord-Atlanteren kan dempe temperaturstigningen i noen tiår. Forsker advarer mot å se dette som tegn på at global oppvarming bremses.

Det siste hundreåret har overflatetemperaturen i Nord-Atlanteren svingt opp og ned i perioder på noen tiår. Svingningene er ikke begrenset til havet. Tilsvarende variasjoner er observert i sjøisdekket i Arktis, i havstrømmene og i luften helt opp til stratosfæren, mer enn en mil over overflaten.

I vinterhalvåret på den nordlige halvkule er variasjonene store nok til å gi utslag i den globale temperaturen. Noen tiår blir varmere enn andre.

En pause i global oppvarming i 1950–1970 og tilsvarende økning i 1980–2000 kan knyttes til slike svingninger. Nå er vi igjen inne i en periode der forholdene i Nord-Atlanteren tilsier at det skulle bli kaldere.

– Svingningene kan dempe menneskeskapt oppvarming midlertidig. Men den kan ikke gi oss klimaet fra 1950-, 60- og 70- tallet tilbake, sier Nour-Eddine Omrani.

Sammen med andre forskere fra Bjerknessenteret og Universitetet i Bergen har Omrani publisert en studie av mekanismen bak svingningene i Nord-Atlanteren.

Nå advarer han mot å ta en mindre intens temperaturstigning de kommende årene til inntekt for at den globale oppvarmingen går saktere.

Global oppvarming gjør både varme og kalde faser av svingningen varmere. I kalde faser forsvinner mindre sjøis enn i varme faser, men uansett vil mer sjøis smelte nå enn for femti år siden.

Klimaendring, NAO og temperatur i Nord-Atlanteren
Temperaturen i Nord-Atlanteren avhenger av global oppvarming, en naturlig svingning over flere tiår (multidekadisk) samt forhold som skaper variasjon på kortere tidsskala. Ill.: Nour-Eddine Omrani / Ellen Viste 

Temperaturen vil stige raskere igjen

– Når den neste varme fasen kommer, vil oppvarmingen starte på et høyere nivå. Det vil føre til at det blir varmere enn noen gang, sier Nour-Eddine Omrani.

Han håper vi vil bruke de kommende årene klokt.

– Den varslede pausen kan gi oss tid til å utarbeide tekniske, politiske og økonomiske løsninger innen global oppvarming og sjøissmelting akselererer igjen.

Svingninger gjør klimaet mer forutsigbart

Omrani og kollegenes nye studie viste at svingningene i Nord-Atlanteren er relativt forutsigbare. Det vil de utnytte.

Svingninger som den i Nord-Atlanteren gjør det mulig å varsle vær og klima for kommende sesonger, år og tiår – lengre enn vanlige værvarsler og kortere enn klimafremskrivninger. Temperaturen i det tropiske Stillehavet, som skifter mellom fenomenene El niño og La niña, er også en slik svingning.

Hvor gode varsler for sesonger og tiår kan bli, avhenger av kunnskap om hva som forårsaker variasjonene, og hvordan de påvirker havet og atmosfæren. Dette er et relativt nytt forskningsfelt, der global oppvarming og variasjoner på kortere tidsskala kombineres.

– Uten global oppvarming ville det neste tiåret minne om det kjølige 1950-, 60- og 70-tallet, sier Nour-Eddine Omrani. – Med klimaendringene på toppen, vil det bli varmere.

Les om bakgrunnen for svingningene i Nord-Atlanteren her.

Referanse

Omrani, NE., Keenlyside, N., Matthes, K., Boljka, L., Zanchettin, D., Jungclaus, J.H., Lubis, S.SH.: Coupled stratosphere-troposphere-Atlantic multidecadal oscillation and its importance for near-future climate projection. npj Clim Atmos Sci 5, 59 (2022). https://doi.org/10.1038/s41612-022-00275-1

Med apparater forbundet med sykehus kan geologer analysere materiale raskere. Jan Magne Cederstrøm skriver om bruken av CT i en studie av materiale transportert av isbreer.

Det er mindre sjøis enn normalt i Arktis nå i september. De siste tiårene har lite is om høsten vært forbundet med kalde vintre. En ny studie viser at vi likevel kan vente med å forberede oss på frostnetter og skiføre.

Svære flommer har skåret ut dype kløfter og elveløp på jorden. Ny forskning tilsier at det kan ha gått lettere enn man har trodd. Å innhente slike data kan derimot by på utfordringer.

Å sprøyte partikler opp i atmosfæren ville bremse temperaturstigningen. Men for verdens økosystemer er det ikke noe fullgodt alternativ til andre klimatiltak. 

Variasjoner i havnivået i Nord-Europa påvirkes av vinden høyt over Atlanterhavet, viser en ny studie. I den vestlige delen av Nordsjøen har vindretningen mer å si enn hvor sterk vinden er.

Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Golfstrømmen har du hørt om. Island–Færøy-jeten har du garantert aldri hørt om. Denne havstrømmen er nemlig ny på kartet.

En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 cm ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.  

– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Det kan vera vanskeleg å spå korleis klimaendringar påverkar artsmangfald. Ny forsking fra Universitetet i Bergen kan gjera det lettare å seia noko meir sikkert om framtidsnaturen.