Mens tinende permafrost gjør tundraen blass, blir de arktiske byene grønnere.

DYNASOR vil nå til bunns i kva som gjer denne regionen så viktig for det globale klimasystemet.

Er det sammenheng mellom lite sjøis i Arktis og kuldebølger over det eurasiske kontinentet? Debatten har gått i vitenskapen i over et tiår. Nå lanserer Bjerknesforskere et rammeverk som kan bygge bro mellom de ulike standpunktene.

I en ny artikkel viser en gruppe forskere at det er mulig å varsle mengden planteplankton i Barentshavet fem år fram i tid. Nøkkelen ligger i havstrømmene som bringer med seg varme og næringssalter. 

Nord-Atlanteren pendler mellom varme og kalde tiår. Et hundreår er for kort til å vise hvorfor. Klimamodeller og gamle skjell skal strekke måleserien tilbake til vikingtiden.

Betyr fem centimeter fra eller til noe hvis havet stiger en meter? Det kommer an på hvor du er. Derfor vil klimaforskere utvikle metoder for å beregne havstigning i Nord-Europa mer presist.

Når en fiskebåt setter kurs mot Bjørnøya, vet kapteinen kun hvilke områder som er islagt nå, ikke hvor det vil være is i morgen. Om få år skal isvarsler gjøre rutevalget sikrere.

I en storstilt flykampanje skal forskere for første gang følge vannmolekyler fra de letter fra havet til de lander som regn eller snø.

Det er mindre sjøis enn normalt i Arktis nå i september. De siste tiårene har lite is om høsten vært forbundet med kalde vintre. En ny studie viser at vi likevel kan vente med å forberede oss på frostnetter og skiføre.

Begrenses global oppvarming til 1,5 grader, halveres landisens bidrag til havnivå i dette århundret.

Da isen etter forrige istid var begynt å smelte, snudde det plutselig og ble kaldere igjen. Jan Mangerud skriver om sin nye studie av kuldeperioden som kalles yngre dryas.

Havet har fraktet mer varme inn i de nordlige havområdene etter 2001, viser en ny studie. Strømmen av vann inn i de nordiske hav er blitt både varmere og sterkere.

Da forrige istid tok slutt, smeltet breen som dekket Hardangerfjorden i stor fart – opptil 10 meter om dagen. Slutten av istiden her i Norge, ligner Grønland i dag.  

Brå klimaendringer under forrige istid ble utløst av et utbredt tap av sjøis i løpet av 250 år. En ny studie dokumenterer at årsaken til at endringene skjedde så fort, lå i havet.

Golfstrømmen har du hørt om. Island–Færøy-jeten har du garantert aldri hørt om. Denne havstrømmen er nemlig ny på kartet.

En ny gjennomgang av hvor mye isen på Grønland og Antarktis bidrar til økt havnivå, viser at smeltevann fra iskappene kan bidra med et globalt gjennomsnitt på rundt 38 cm ved slutten av dette århundret, dersom utslippene holder fram som nå.  

– Det nye ved denne undersøkelsen er at vi nå klarer å fange flere usikkerheter, sier Heiko Goelzer, forsker ved NORCE og Bjerknessenteret.

Det er langt fra Arktis til Tibet. En ny studie viser hvordan variasjoner i sjøisdekket kan påvirke transporten av forurensning innover Tibetplatået. 

En ny studie rokker ved forståelsen av nedkjølingen rundt Antarktis. Forskere har nye funn som viser at havtemperaturer i Sørishavet er tettere koblet til isdekket i Antarktis enn det man tidligere har trodd.

En ny studie viser at tempoet i oppvarmingen i Arktis de siste tiårene kan sammenlignes med brå klimaendringer i fjern fortid.

Vatnet som kjem inn i Barentshavet blir mindre nedkjølt enn før. Det har stor betydning for klimaet i området, og kan føre til at fisk og anna liv vil flytta på seg.