Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Tilbake til fremtiden

Ny forskning viser en fremtidig oppvarming av Norge tilsvarende den fra siste istid og frem til i dag. Men der stopper også likheten.

Body

Der overgangen fra siste istid til temperert klima skjedde over flere tusen år, kan den kommende oppvarmingen finne sted i løpet av dette århundret. Golfstrømmens forlengelse mot Arktis holder Norskehavet og store deler av Barentshavet isfritt. Dette er en forutsetning for vårt milde klima og rike tilgang til marine ressurser, en bærebjelke for norsk velstand og egenart.


Golfstrømmens styrke og temperatur kjenner vi fra observasjoner i dagens klima. Skal vi bestemme klimaforholdene før termometerets tid, må disse rekonstrueres ved bruk av mer indirekte metoder. I sedimentkjerner fra innsjøer og havbunnen finner vi avsettinger av pollen og plankton. Detaljert kartlegging av disse avsettingene avslører fortidens klima til
lands og til vanns. Vi finner da en Golfstrøm som var nesten fraværende i Norskehavet rundt siste istid, og som så økte til en styrke lignende dagens. Det resulterte i et temperert klima som vi kjenner det i dag.


Ny forskning fra Bjerknessenteret forklarer den samlede klimautviklingen for Norskehavet og Fastlands-Norge – i fortid, nåtid og fremtid. Vi har kombinert temperaturdata fra mer en 20.000 år tilbake i tid med direkte målinger og observasjoner fra de siste tiårene. Fremtiden er simulert ved bruk av en klimamodell, med en antagelse om at klimagassutslippene fortsetter å øke som i dag. Dette betyr at vi nå for første gang kan beskrive endringer i norsk klima fra siste istid til den globale oppvarmingen frem mot år 2100.


I dagens observerte tilstand opplever vi et klima der temperaturer på land og i havet svinger i takt – vi har et marint klima. Dette inkluderer en oppvarming på 1 grad C fra 1975, omtrent det dobbelte av den globale oppvarmingen for samme periode. Oppvarmingen synes likevel liten sammenlignet med fortidens og fremtidens endringer. Frem mot 2100 er middeltemperaturen for Fastlands-Norge forventet å øke med 4 grader C, dersom det ikke blir en vesentlig reduksjon i menneskelige utslipp av klimagasser.


Som nevnt innledningsvis, økte Golfstrømmen i styrke da vi gikk mot et varmere klima etter siste istid. Fremtiden preges derimot av en motsatt sammenheng – med oppvarming og svakere strøm. Dette fordi global oppvarming gir en klode med mindre temperaturforskjell mellom ekvator og Arktis. Dermed reduseres Golfstrømmens rolle med å frakte varme nordover – og temperaturforskjellen mellom land og det varmere Norskehavet utlignes gradvis. Det er observert en slik tendens til svakere strøm samtidig som vi har hatt en oppvarming først og fremst over land siden ca. 1980.


Dette er et tegn på at dagens norske klima allerede endrer seg slik vi forventer det i en nær og varm fremtid. Denne fremtiden innebærer en oppvarming tilsvarende den ut av siste istid. Men der den historiske oppvarmingen fant sted over tusener av år, kan en 4 graders oppvarming nå bli en realitet innen år 2100.

Referanse: 

Tor Eldevik, Bjørg Risebrobakken, Anne E. Bjune, Carin Andersson, H. John B. Birks, Trond M. Dokken, Helge Drange, Mirjam S. Glessmer, Camille Li, Jan Even Ø. Nilsen, Odd Helge Otterå, Kristin Richter, Øystein Skagseth, A brief history of climate – the northern seas from the Last Glacial Maximum to global warming, Quaternary Science Reviews 2014, DOI: 10.1016/j.quascirev.2014.06.028