Understanding climate
for the benefit of society

Rester av et eldgammelt landskap

Jørund Raukleiv Strømsøe disputerer fredag 14. mars 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Physical and spatial characteristics of the Paleic surface of Norway”.

Body

Bildet viser et eksempel på den Paleiske overflate i Lofoten (sett i profil). I doktogradsarbeidet har Jørund Strømsøe gjort en omfattende analyse av løsmassene i denne flaten for å kunne si noe om alder og hvilke proseser som har dannet den. Foto: Jørund Strømsøe.

 

Jørund Strømsøe har studert landskapsutviklingen i Norge gjennom kvartærtiden, en periode da Norge var utsatt for gjentakende istider og mellomistider. Det norske landskapet er preget av dype fjorder og taggete tinder, dannet av isbreenes herjinger. Men innimellom de spektakulære fjordene og bratte fjellene finner vi isolerte sletter og platåer. Forskere verden over har i over 100 år diskutert alderen og opphavet til disse slettene og platåene, som på fagspråk kalles ”den paleiske overflaten”. Spørsmål som hvilke geologiske prosesser som har dannet dem og i hvor stor grad breene har påvirket dem i gjentagende istider de siste to-tre millioner årene har stått sentralt i diskusjonen.

Den paleiske overflaten er dekket av løsmateriale – ofte omtalt som blokkhav - dannet gjennom mekanisk og kjemisk forvitring av berggrunnen. Sammensetningen av geokjemiske elementer og mineraler samt fordelingen av kornstørrelser i prøver fra forvitringsmaterialet er brukt for å angi en relativ alder og dannelsesprosess på dette landskapselementet. Et stort geografisk område er undersøkt; fra nord til sør i Norge, fra ytterste kyst i Vesterålen, til høyfjellet på indre Østlandet. Resultatene fra de ulike områdene er sammenfallende og avslører et tydelig mønster som vitner om høy alder og felles opphav.

På kontinentalsokkelen finnes det spor av landskapsendringene som har skjedd på land. Strømsøe viser at sedimentene på kontinentalsokkelen dramatisk endret karakter ved inngangen til kvartærtiden. Endringen kan relateres til klimaforverringen i inngangen til kvartær, samt tektonisk landheving gjennom flere faser i pre-kvartær tid. Breenes dannelse og påfølgende erosjon i de eksisterende dalene førte sedimenter fra grunnfjellsbergarter ut på sokkelen.

Strømsøe viser at den paleiske overflaten er en rest av det landskapet som eksisterte i Norge før istidenes herjinger gjennom kvartærtiden, en rest som mer eller mindre har unnsluppet breenes brutale nedbrytning og omdannelse av landskapet.

 

Personalia:
Jørund Raukleiv Strømsøe (f. 1977) vokste opp i Brumunddal. Han tok hovedfag i naturgeografi ved UiB våren 2005 og har siden høsten 2006 vært ansatt som forsker i Uni Research og Bjerknessenteret for Klimaforskning. Han har siden 2008 vært tilknyttet Institutt for geovitenskap, og har jobbet i deltidsstilling med doktorgraden. Veiledere har vært Øyvind Paasche og Atle Nesje. Han jobber nå som forsker i Uni Research med fortidens klimavariasjoner, samt at han leder Uni Research Trace Element Lab.