- Dette er noe av det gøyeste jeg har vært med på, sier Kikki Kleiven. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved UiB, og forsker ved Bjerknessenteret.
I over fire år har hun vært med på et internasjonalt EU-prosjekt, kalt THOR.
Det klingende navnet er en forkortelse for «Thermohaline Overturning – at Risk?», og forskningsprosjektet har tatt for seg havstrømmene i Nord-Atlanteren og de nordiske hav. 20 partnere fra ni forskjellige land har vært med på prosjektet, som har fått frem helt ny kunnskap om disse viktige havstrømmene.
Gikk tilbake i tid
- En del av prosjektet skulle sette ut målestasjoner, for å sikre tettere innsamling av bunn- og overflate havstrømmer. En annen del har brukt avanserte klimamodeller, mens vi brukte vår kompetanse på å gå tilbake i tid og rekonstruere klima, forklarer Kleiven.
Hun og noen av de andre forskerne fra Bjerknessenteret brukte marine sedimentkjerner fra Nord-Atlanteren og Norskehavet til å studere endringer i havstrømmene inn og ut av Norskehavet tusen år tilbake i tid.
- Ved å forstå endringer i den virkelige verden og ved å bruke klimamodeller kan vi finne ut mer om klima og endringer i havstrømmene, når og hvordan endringer skjer og kan forstå bedre hvorfor, sier Kleiven.
Mannsdominert
Hun synes det har vært svært givende å være med på et stort, internasjonalt forskningsprosjekt.
- Vi har gått fra knapt å kjenne hverandre til å bli nære venner. Dette har vært et svært mannsdominert EU-prosjekt, men for meg har det ikke vært noen hemsko, sier forskeren.
Hun er imponert over hvor godt hun har blitt tatt i mot.
- Det har vært kjekt å være med som førstereisjente. Jeg har hatt gode seniorer, og har møtt rause mennesker, som har vist en ekstrem åpenhet. Spesielt vil jeg trekke frem samarbeidet med Johann Jungclaus ved Max Planck i Hamburg som jeg ledet det ene THOR Core Theme med, sier hun.
Krevende avslutning
Prosjektet ble nylig avsluttet. Forskningsresultater er publisert og rapporter levert inn.
- Selve avslutningen av et så stort prosjekt, er en veldig krevende prosess. Det skal lages synteserapporter, populærvitenskapelige rapporter og politikere skal informeres. Vi er akkurat ferdig, og har dem ute til gjennomlesning nå, sier Kleiven.
- Hva har dere oppnådd?
- Vi har fått ny datakunnskap fra Nord-Atlanteren, hele kunnskapsbasen er løftet. Nå vet vi mer om de styrende prosessene, og hvordan vannmassene inngår i det store bildet. Vi vet mer om den naturlige variabiliteten i systemet. Dessuten har vi levert nye, unike modeller med tusen års tidssprang, og kan også si mer om prediktabilitet, hva som kan skje fremover.
Egen film
Forskningen, som har pågått siden 2008, er oppsummert i en 20 minutter lang film, der Kikki Kleiven er en av forskerne som bidrar.
- Jeg håper den blir plukket opp som ny kunnskap. Selv bruker jeg den i undervisning, og jeg vet at flere andre kolleger gjør det samme, sier hun.
- Hva er veien videre nå?
- Den videre forskningen er godt ivaretatt i et forskningsprosjekt vi har kalt Immunity, som går gjennom Senter for Klimadynamikk ved Bjerknessenteret. Her spiller vi på bredden i hele Bergensmiljøet for å forstå klimaendringer som skjer på tiårs skala, sier Kleiven.
Her kan du se filmen:
Is the thermohaline circulation really at risk? from THOR Project on Vimeo.