Understanding climate
for the benefit of society

Klima for klimarapport

Den fjerde hovedrapporten til FNs klimapanel er like rundt hjørnet. Det ventes stor oppmerksomhet rundt rapporten, som danner grunnlaget for internasjonale klimaforhandlinger.

Body

FNs klimapanel (IPCC) legger fram den fjerde hovedrapporten i en tid hvor interessen for klimaendringene har nærmest eksplodert både internasjonalt og her hjemme. Rapporten består av tre delrapporter, samt en synteserapport som inneholder de politiske anbefalingene. Den første delrapporten, som handler om den fysiske vitenskapelige forståelsen for klimaendringer, legges frem 2. februar. Eystein Jansen, direktør på Bjerknessenteret for klimaforskning og en av hovedforfatterne i FNs klimapanel, er spent på mottagelsen.

- Erfaringsmessig er det den første delrapporten og synteserapporten som får mest oppmerksomhet, sier Jansen. Som eneste hovedforfatter fra Norge står han på tampen til å reise til Paris for å forhandle fram en oppsummering som utarbeides for og godkjennes av myndigheter verden over.

FNs klimapanel legger ned et omfattende arbeid for å gi en samlet framstilling og vurdering av det vitenskapelige grunnlaget for klimaendringer og er spesielt opptatt av vitenskapelige funn siden den forrige rapporten kom ut i 2001. Siden forrige hovedrapport har 170 av verdens fremste klimaforskere jobbet med den delrapporten som kommer først, der de har vurdert og sammenfattet klimaforskning som er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og rapporter. Hundrevis av forskere fra drøyt 130 land har vurdert og kommet med innspill til rapporten.

– Prosessen er langt mer åpen enn mange har inntrykk av. Utkast har vært to ganger til høring i forskermiljø og en gang til regjeringer verden over. Totalt har mer enn 30 000 kommentarer kommet inn, hvor hver og en av dem har blitt behandlet. Dette gjør at IPCC rapportene kan danne grunnlag for politiske klimaspørsmål og internasjonale forhandlinger, forteller Jansen.

Siden forrige hovedrapport har forskerne blitt sikrere både på observasjon, hovedårsaker og hvor store de framtidige endringene vil bli, som vil få stor betydning for videreføringen av de internasjonale klimaforhandlingene etter at Kyoto protokollen utløper i 2012.

- Nye resultater underbygger ytterligere resultatene fra den forrige IPCC-rapporten som kom i 2001. Dette forteller oss at vi står overfor menneskeskapte klimaendringer som gjør at vi må forholde oss til problemer knyttet til global oppvarming i lang tid fremover, sier Eystein Jansen.

Sterkt representert
Eystein Jansen er hovedforfatter i kapittelet om fortidsklima (paleoklima) og en av forhandlerne i policydokumentet for FN.

- Norge er representert med til sammen fem medforfattere. Sammenlignet med de andre Nordiske landene setter dette Norge i en helt spesiell posisjon. Finland og Danmark har bare en representant hver, mens Sverige har ingen. Dette viser at vi spiller en viktig rolle i klimaforskningen, sier Jansen.
Fra Bjeknessenteret bidrar, foruten Eystein Jansen, Christoph Heinze som medforfatter på kapittelet om koblinger mellom endringer i klimasystemet og biogeokjemi. Han har særlig sett på tilbakekoblingsprosesser mellom den marine karbonsyklusen og klimaendringer, samt havets opptak av CO2 og forsuringen av havet.

I tillegg har andre bidragsytere blitt trukket inn etter behov. Fra Bjerknessenteret er disse Helge Drange (oseanografi/Golfstrømmen), Trond Dokken (paleoklima), Øyvind Lie (paleoklima) og Øyvind Paasche (paleoklima). Bjerknessenteret er også en av fire institusjoner i Europa og eneste i Norden som har levert modellkjøringer som ligger til grunn for framtidsberegningene i IPCC rapporten.

- Vi er svært tilfreds med at Bjerknessenteret har en sentral rolle i dette arbeidet. Senteret er bl.a. kjent for sin forskningsinnsats på feltet paleoklima, som er helt sentralt for å kunne forstå klimaprosesser og sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Ved å studere fortidens klima finner vi også vitenskapelig belegg for at dagens klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte, så dette aspektet vil nok være vektlagt sterkere i den kommende rapporten, røper Jansen forsiktig.

Felles lansering
Sammen med Statens forurensingstilsyn og Cicero vil Bjerknessenteret ha en felles lansering og pressekonferanse 2. feb. i Oslo, samtidig som den internasjonale pressekonferansen finner sted i Paris.

 Presseinvitasjon

Les også forhåndsomtale i Dagsavisen, 26.01.07