Understanding climate
for the benefit of society

Miljøpolitikk bør ikke forbeholdes Miljødepartementet

- Fremtidens klimasituasjon vil ramme hele samfunnet og gripe inn i mange ulike sektorer. Flere departement bør derfor få et eierforhold til klimapolitikk, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret.

Body

Tekst: Marit Eikemo

-- Det er nå grunnlaget for en offensiv klimapolitikk må legges. De neste 5-10 årene blir helt essensielle for hvilken kurs vi skal ta for fremtiden. Dersom vi ikke gjør noe nå, havner vi der vi havner, sier Eystein Jansen.
Mandag ble den nye rødgrønne regjeringen offentliggjort. Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Helen Bjørnøy fra SV, fikk overraskende miljøministeriet fremfor favoritten og partikollega Heidi Sørensen, som blant annet har bakgrunn fra miljøbevegelsen.
-- Det er uansett et tydelig signal at SV fikk posten, ettersom miljø har vært en av partiets viktigste politiske saker. Det skaper forventinger om en politikk som gjennomsyres av dette, sier Eystein Jansen.

Hva er farlige endringer?

Jansen arbeider sentralt med utarbeidelsen av den neste rapporten i FNs klimapanel (IPCC), som kommer i 2007. Selv om rapporten ikke er ferdig er det klart at de siste års forskning ytterligere understreker at vi er i gang med store menneskeskapte klimaendringer som vi så langt bare har sett begynnelsen av. Jansens råd til den nye regjeringen er derfor å tenke utover miljødepartementet når den nye miljøpolitikken skal utformes.
--Klimaproblemene er så store og omfattende at den nye regjeringen ikke bør legge disse sakene til miljødepartementet alene. De menneskeskapte klimaendringene vi står overfor berører også fiskeri, samferdsel, mat og Utenriksdepartementet, sier Jansen.
--Utslipp fra vår rike verden skaper store problemer for fattige land, noe som naturlig bør få konsekvenser for vår bistandspolitikk. Det er viktig å ta klimapolitikken ned på alle relevante nivåer, fra spørsmål om energipriser, torskebestanden, samt forskrifter for bygg og vei. Alt dette er spørsmål som vil kreve oppdatert informasjon fra forskningsmiljøene i fremtiden, sier Jansen.
Han mener at politikerne snarest må komme til enighet om hvor langt det skal gå før vi definerer global oppvarming som farlig.
--Hvor går grensene for hva som er skadelig? Er det når innlandsisen på Grønnland kollapser og havet stiger flere meter? Er grensen nådd når ekstremt sommervær er blitt det normale i Europa? Fokus må være at vi ikke tillater utslipp som bringer konsentrasjonen av drivhusgasser over et visst nivå. Vi må akseptere noen mål, og legge politikken opp deretter. Regjeringen må ta innover seg at 2,5 prosent av de globaleCO2- utslippene stammer fra norsk petroleumsindustri. Norge tjener gode penger på det andre forbrenner. Derfor bør Norge ha ambisjon om å spille en viktig rolle i forhandlingene: Hva er tålegrensen for alvorlige virkninger av klimaendringene? For å svare på dette, er det viktig med forskning som kan definere tersklene, sier Jansen.

Langt fra ferdigforsket

Da tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide forrige uke la frem Miljøverndepartementets budsjett for 2006, kalte han det "et svært godt budsjett for miljøet" med en økning på 672,6 m kroner. Økning skal komme kulturminnevern, miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern til gode. Eystein Jansen etterlyser imidlertid mer midler til klimaforskningen:
--Under ti prosent av de klimarelaterte søknadene i Forskningsrådets klimaforskningsprogram ble innvilget under forrige bevilgning.
Forskningsrådets satsing, Norklima, har bare halvparten av midlene vi trenger for å gi svar på de spørsmålene programmet stiller, sier Jansen.
Han understreker viktigheten av å følge opp de rødgrønnes klimaengasjement, for å hindre at det dabber av. Klimaendringene vil pågå i lang tid fremover. De store endringene vi forventer i polomårdene må være sentrale for satsningen.
-- Klimendringene og virkningene av dem blir ikke ferdigforsket i løpet av et blaff. Vi har et stort behov for nasjonale klimasatsinger a la samarbeidet mellom Bjerknessenteret og Meteorologisk Institutt, som vi har kalt Norsk Klimasenter. Her vil vi blant annet utvikle bedre systemer for regionale klimavarsler, tilpasset ulike brukerbehov. Vi håper å kunne fokusere analysene og varslene for spesielle regioner, noe som kan bli nyttige redskaper for land og regioner uten tilgang til den avanserte kompetanse som vi rår over, sier Jansen.


Atomkraft neste?

Siden klimaendringene vil påvirke oss i lang tid må det finnes kunnskapsmiljø som er sikret langsiktig virksomhet. Jansen mener regjeringen bør være åpen for en videre utvikling av Norsk klimasenter bl.a. med flere deltakende miljøer.
-- I energispørsmål dukker atomkraft veldig fort opp som alternativ kilde med de andre negative miljøeffektene dette har. Det er viktig å komme i forkant med ny teknologi, slik danskene gjorde med vindkraften. De var først ute, og har utviklet dette til en stor industri. Ny teknologiutvikling for endret energiforbruk vil for eksempel være godt investerte penger, mener Jansen. Det finnes store muligheter innen dette feltet, men det er ingen tydelig satsing i Norge i dag. Jansen understreker at norske forskermiljø må oppnå internasjonal anerkjennelse for at vi skal bli en nasjon med politisk gjennomslagskraft i klimapolitikken.
--Det aller viktigste er å redusere de globale utslippene, og at Norge kommer i posisjon til å påvirke at dette skjer, avslutter Eystein Jansen.