Av Øyvind Paasche, leder for Bergen Marine Forskningsklynge
og Kerim H. Nisancioglu, førsteamanuensis ved Institutt for Geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Først publisert i Dagens Næringsliv 28. februrar 2015.
Vi er utvilsomt på vei inn i en varmere verden, en verden hvor Arktis kommer til å varmes opp raskere og i et større omfang enn tropene.
Men å forutsi nøyaktig hvor varmt det kommer til å bli, og nøyaktig hva slags konsekvenser som følger av temperaturendringen, er til tider som å speide etter fienden gjennom en duggete rute. Klimamodeller gir en pekepinn, men scenarioenes troverdighet er av ulike årsaker tynget av usikkerhet, derav dugget på ruten.
En alternativ kilde til innsikt finnes: data fra den virkelige verden, eller rettere sagt fra en verden som har vært.
To nye studier som har undersøkt tidligere perioder av jordens rikholdige arkiv, kaster nytt lys over hva vi har i vente.
De to studiene tar forbehold om at den viktigste pådriveren for jordens klimautvikling til enhver tid er konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i atmosfæren, godt hjulpet av solinnstråling og havsirkulasjon.
Nettopp CO2-nivået i atmosfæren gjør disse to studiene av fortidige klimaperioder relevante for de neste 100 årene.
For tre til fem millioner år siden lignet klimaet på dagens klima, men med betydelig mindre is på land og i havet.
Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren var på rundt 400 ppm, om lag det samme som i dag. Det er likevel en viktig forskjell: Nivået av drivhusgasser var stabilt i tusenvis av år dette var altså et klima i likevekt, i motsetning til dagens klima som er ute av likevekt (fordi ekstremt raskt).
I denne perioden var den globale temperaturen i snitt to grader varmere enn i dag, men varmen var ikke likt fordelt. I Arktis var det for eksempel opptil seks grader varmere, og det fantes ingen is der om sommeren (se figur).
Fordi CO2-innholdet i atmosfæren var høyere, var havforsuringen noe sterkere enn i dag, men marginalt, i og med at opptak av CO2 i havet skjer relativt raskt. Golfstrømmen, som frakter varmt saltholdig vann inn i våre farvann, var også omtrent det samme som i dag, mens det globale havnivået var betydelig høyere. Estimatene spriker noe, men antyder cirka 15-20 meter over dagens nivå.
Hovedgrunnene til det høye havnivået var betydelig mindre is på Grønland og Antarktis.
Hvis vi stabiliserer CO2-innholdet i atmosfæren på 400 ppm de neste 500 årene, er det gjennom dette vinduet til fortiden vi kanskje erverver oss klarest innsikt i fremtidige endringer. Men hvis CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å øke i samme takt som i dag de neste 100 år, finnes en annen, eldre periode som gir et noe annet perspektiv på mulige fremtidige klimaendringer.
Denne perioden utspilte seg for om lag 55 millioner år siden.
Dette var en svært varm verden, med dobbelt så høye konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren (ca. 800-1000 ppm CO2). Det høres kanskje ekstremt ut, men med dagens utslipp er det realistisk, og ifølge beregninger inkludert i FNs klimapanel kan vi være der allerede i dette århundret.
I denne perioden var det ingen isdekker på land og heller ingen sjøis på havet. Det var ennå 20 millioner år til is begynner å vokse på Antarktis, og temperaturen i dyphavene var åtte til 12 grader varmere enn i dag. Temperaturen i havoverflaten i tropene var nærmere 35 grader, hvilket er fem til syv grader varmere enn i dag, og havnivået var 50-60 meter høyere enn i dag.
Havforsuringen var betydelig, som følge av vedvarende opptak av CO2 fra atmosfæren og tydeligere lagdeling i havet, med en pH senkning på 0, 3 enheter fra dagens nivå.
Vi har her presentert to fortidige klimaverdener som representerer en mulig, langsiktig utsikt til fremtidige endringer av vår verden. Den ene moderat, den andre radikal. Akkurat det levner fortiden liten tvil om.
Hvilket alternativ vi velger å gå for, er en annen sak.