Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Uvær – høstens hotteste tema

Ett år etter det verste uværsåret i manns minne er Bjerknesforsker Erik Kolstad klar med boka Uvær. Han håper den vil gi nyttig kunnskap til folk flest i en tid der vær og klima aldri har vært mer aktuelt enn akkurat nå. 

Body

I boka skriver Kolstad om ekstremvær som fenomen. Han er opptatt av hvordan uvær dannes og utvikler seg og dets katastrofale konsekvenser for mennesker og samfunn. Boka omfatter alle typer uvær og hendelser fra hele verden. - Det setter det norske uværet i perspektiv, sier Kolstad.

Historisk uvær
Visste du at rundt århundreskifte på 1600-1700-tallet var den kaldeste perioden med frostepisoder i hele Europa, etterfulgt av stigende temperaturer fra 1850 og frem til i dag. I boka Uvær forklarer Kolstad hvorfor. Han tar oss med på en reise tilbake i tid. Fra den varme middelalder på 1000-1200 tallet til de store svingningene i klima under Den lille istid, som varte fra 1200-1800-tallet. Spesielt vier han de store flommene på 1300-tallet mye oppmerksomhet, som rammet deler av Tyskland, Nederland og England. Flere hundre tusen ble drept under disse flommene. I Tyskland smadret flommen en øy som fikk navnet Nordstrand, fordi bare nordenden ble stående igjen.

Ekstremværåret 2005
2005 vil bli stående som året hvor praktisk talt alle rekorder for tropiske orkaner ble slått i løpet av den hyperaktive sesongen på sommeren og høsten. Vi husker alle fjernsynsbildene etter Katrinas herjinger i New Orleans, med sine ufattelige menneskelige tragedier.

- Katrina er den dyreste naturkatastrofen i USAs historie, og den førte til at minst 1 800 mennesker døde, sier Kolstad.

 

 

 

 

 

 

 
 Bilde: New Orleans like etter Katrinas herjinger (fra boka Uvær). 


Året 2005 regnes også for å være det varmeste året globalt sett på minst 500 år, og mange forskere mener at global oppvarming av kloden vil føre til hyppigere og mer intenst uvær i nær fremtid.

- Klimaendringene som vi nå ser er raskere og større enn siden forrige istid. Vi kan regne med hyppigere og kraftigere stormer, nedbør, flom og tørke. Den tropiske orkanen Vince som traff Spania i fjor kan være forårsaket av oppvarming av havet. Bergen opplevde sin verste regnskyll i september i fjor, som skyldes restene av den tropiske orkanen Maria.      

Nordmenn og uvær
Nordmenn elsker å snakke om været; og vær, ja, det har vi mye av, tror vi i alle fall. Men skal vi tro Kolstad er været i Norge bare barnematen i global målestokk. Norge er verken ekstremt kaldt, truet av orkaner eller plaget med ekstremt kraftig nedbør.

- I forhold til resten av verden opplever vi lite ekstremvær i Norge. Natt til 14. september i fjor regnet det 15.6 cm i Bergen på ett døgn. På det mest intense ble regnet målt til 0.3 millimeter per minutt. Tilsammenligning er verdensrekorden på 38 mm per minutt. I Bombay har det regnet nesten en meter på ett døgn, noe som forårsaket at 1000 mennesker døde.   


Bilde: Isstorm i New York, 1998 (fra boka Uvær).

Nyttårsorkanen som inntraff i 1992 med en vindstyrke på 165 km i timen blekner sammenlignet med de tropiske orkanene. Verdensrekorden i vindstyrke ble målt på Grønland med hele 333 km i timen, men det er virkelig ekstremt, innrømmer Kolstad som håper at boka hans vil gi nyttig kunnskap til mannen i gata i en tid der uvær og klima aldri har vært mer aktuelt enn akkurat nå.