Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Effektene av klimaendringene er tydelige mange steder på kloden

Her er noen av hovedpoengene i delrapport 2 fra FNs klimapanel.

Body



Andre del av den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel ”Virkninger, tilpasning og sårbarhet” ble offentliggjort i Yokohama mandag 31. mars. Rapporten viser konsekvensene av de kommende klimaendringene, og kartlegger samfunnets sårbarhet for klimaendringer, mulige virkninger og nødvendig tilpasning til klimaendringer.

Her er sammendraget for beslutningstakere

Siste versjon av hele rapporten finner du her

Se pressekonferansen hos Miljødirektoratet i Oslo her

Rapporten er basert på en stor mengde nye, sterkere og klarere observasjoner i forhold til den forrige rapporten som kom i 2007. Antallet vitenskaplige publikasjoner om effektene av klimaendringene har økt eksplosivt de siste seks årene, og har ført til langt mer kunnskap om virkningene og konsekvensene av klimaendringer

– Et av hovedpoengene i rapporten er at effektene av klimaendringene er nå tydelige mange steder på jorden, både i naturen og for mange samfunnsforhold. Trass i noen positive virkninger har disse effektene en stor overvekt av negative konsekvenser, sier Eystein Jansen, forfatter i delrapport 1.



Økt sårbarhet
I det tekniske sammendraget av delrapporten, viser tabell 1 allerede observerte effekter av klimaendringer for økosystem på land og i havene, samt risiko og sårbarhet for flom og tørke, matproduksjon og for folks levebetingelser. 



Figur SPM 2a

Rapporten slår fast at det er registrert økende sårbarhet til ekstrem tørke, hetebølger, flommer og skogbranner. Slike fenomener vil det bli mer av i fremtiden.

På grunn av varmere forhold slår rapporten fast at økosystemene er i endring. Arter flytter nordover og arktiske økosystemer har fått mindre utbredelse.

Rapporten viser at endringer i nedbør, is og snøsmelting påvirker vannressursene i mange regioner. Isbreer  i mange regioner fortsetter å smelte, og områder med permafrost opplever tining.

Matproduksjon
De pågående klimaendringene berører allerede matproduksjonen i verden. Dette gjelder særlig økte sommertemperaturer i kombinasjon med endrede nedbørsmønstre.  Noen virkninger er positive, mens flertallet av virkningene er negative. Positive effekter på matproduksjon ser man først og fremst i områder på høye breddegrader, som for Norge der lengre vekstsesong gir potensiale for økt matvareproduksjon. Men for de fleste land i sør, og for verden som helhet, vil de negative effektene på den samlede matvareproduksjonen langt overskygge de positive.

– De siste tiårene har kombinasjonen av ekstremt høye sommertemperaturer og manglende nedbør inntruffet stadig oftere og over større og større deler av kloden. Hetebølgene i Sør-Europa i 2003, i Ukraina og Russland i  2010 og i USA i 2012, førte alle til dramatisk nedgang i matproduksjonen, med økende priser som konsekvens. Særlig merkbart ble det utover høsten 2010 etter at Ukraina og Russland forbød all hveteeksport, og prisen på det globale markedet mer enn doblet seg. Verdens største hveteimportør er Egypt, og faktisk er det flere studier som peker på de raskt økende matvareprisene som en utløsende faktor for bølgen av demonstrasjoner som skyllet fra land til land våren 2011, sier Tore Furevik, direktør for Bjerknessenteret.   

Dagens FN-rapport viser også at det allerede nå finnes tendenser til matvarekriser etter tørke og hetebølger i sentrale matvareproduserende land som USA, Russland og sentral-Asia. En fortsatt oppvarming vil forsterke denne utviklingen.


Havene
Rapporten viser til ny forskning som påviser at det pågår en kraftig spredning av områder i havet med lavt oksygeninnhold fordi oppvarmingen svekker omrøringen av vannet, dette gjelder både i Stillehavet, Det indiske hav og det sørlige Atlanterhavet.

Ifølge Svein Sundby, forsker ved Havforskningsinstituttet, er det de artene som kan flytte på seg, som er klimavinnerne i havet. Sundby er en av de norske forfatterne i rapporten. Han har utarbeidet faktaark for Havforskningsinstituttet, de kan du finne her

Oppvarmingen fører også til at fiskebestandene flytter seg nordover. I våre farvann har torsk, sild, sei og hyse flyttet seg nordover. Torskebestanden er nå rekordstor og har aldri vært lenger nord enn den er i dag. Sild og lodde kan komme til å bre seg inn i Polhavet. Lengre sør i Nordsjøen, ser man at det er mer ansjos, sardin, lysing og havabbor.

“Årlig fiskes ca. 80 millioner tonn fisk fra verdenshavene, og det produseres ca. 60 mil- lioner tonn sjømat fra havbruk. Dette utgjør allikevel mindre enn en tidendedel av den maten vi mennesker spiser; til tross for at produksjonen av planter i havet er like stor som planteproduksjonen på land.

Å ta ut noen av ressursene lavt i næringspyramiden kan gi oss tilgang på betydelig større ressurser enn de vi høster høyere oppe i næringspyramiden i dag”, skriver Sundby og Havforskningsinstituttet .  

Havforsuring
Dagens konsentrasjon av CO2 i atmosfæren er over 40 prosent høyere enn det nivået har vært de siste 600 000 år. Havet tar opp en tredjedel av CO2 utslippene til atmosfæren. Uten dette opptaket ville atmosfærens CO2-innhold vært betydelig høyere. Men når CO2 blir tatt opp i havet, synker også ph-verdien. Dette har konsekvenser for plante- og dyrelivet i havet, særlig organismer som danner kalkskall.

Dersom utslippene av CO2 fortsetter å stige, vil også havforsuringen forsterkes i fremtiden. Konsekvensene ved forsterket havforsuring vet man ennå ikke så mye om, men de blir sterkest i polare strøk.

Ifølge Sundby, står de unike dypvannskorallene langs Norskekysten i fare. I Norskehavet ser man at nivået for kalktæring har hevet seg fra 2400 meter til 2200 meter. Ved slutten av århundret kan nivået ligge over kontinentalsokkelen, det vil si på 300 meter. Dette betyr at all kalk under dette nivået vil gå i oppløsing.

- I første omgang påvirker havforsuringen de kalkproduserende organismene langt nede i næringskjeden, men det som bekymrer mest er at det er ingen som vet hvilke konsekvenser dette vil få for artene lenger oppe i næringskjeden der vi henter store mengder av maten vi spiser, sier Furevik.

Havnivåstigning
Havstigningen vil mot slutten av århundret gi store tilpasningsproblemer i mange kyststrøk, særlig på lave breddegrader rundt ekvator. Man vil i økende grad vil oppleve kysterosjon og oversvømming. og uten omfattende tilpasning forventes det at flere hundre millioner mennesker vil bli rammet av oversvømmelse og tap av land innen slutten av dette århundret.

Dette gjelder særlig  i de store deltaområdene i Asia. Kostnadene rundt tilpasning varierer sterkt mellom regioner og land. Noen lavtliggende utviklingsland og små øystater er ventet å møte svært store skader, samtidig som de i liten grad har ressursene som trengs til nødvendig tilpasning.

- Et land som Bangladesh har for eksempel anslagsvis et hundre millioner mennesker boende på et 200 km bredt deltaområde. Er verden rede til å hjelpe dette landet med å bygge diker slik at det kan beskytte sine innbyggere mot stigende havnivå og mer hyppige oversvømmelser, spør Furevik retorisk.

Tilpasning
I rapporten kommer det frem at vi generelt er kommet for kort i å utvikle strategier for å tilpasse oss klimaendringene. Det mangler kunnskap og effektive beslutningsprosesser i både rike og fattige land. Dette er igjen en faktor som fører til økende sårbarhet og risiko.

Det kommer også frem at det bare er kraftige utslippsreduksjoner som i tilstrekkelig grad vil kunne redusere risikoen for skadelige følger av klimaendringene.

–Tilpasning til klimaendringene vil fortsatt være helt nødvendig, men det viktigste vil altså være å redusere risiko ved effektive tiltak for å få ned klimagassutslippene. Behovet for klimatilpasning og utvikling av klimatjenester som er tilpasset brukernes behov vil øke sterkt, sier Eystein Jansen.

Han understreker at informasjonen fra klimaforskningen må komme de som rammes til nytte, både her i landet og ikke minst i utviklingsland.


Fremtiden
All videre oppvarming vil skape betydelige problemer. En økning på mer enn 4 grader i global temperatur i forhold til førindustriell (ca 3 grader i forhold til nå) kan føre til omfattende tap av artsmangfold, vidtrekkende bortfall av økosystemer, sterk svekning av matproduksjon, økonomisk tilbakegang, og mulighet for at flere vippepunkt i jordystemet blir overtrådd.

Figur fra IPCC WG2

Enhver økning på mer enn 1 grad lokalt vil virke negativt på matproduskjonen de fleste steder unntatt i nordområdene, om en ikke får i gang storstilt tilpasning til et endret klima. Blir temperaturøkningen så høy som 4 grader er det tvilsomt om tilpasning vil nytte.

I rapporten fremgår det at med en økning på mer enn 2.5 grader (1.5 grader i forhold til nå) vil den økonomiske aktiviteten i verden svekkes, og tapet øker med økende temperatur utover dette.

Så langt har klimaendringene ikke ført til vesentlige helseskader i verden, men disse er ventet å øke med fortsatt global oppvarming. Helseproblemene øker med økende temperatur med unntak av i de aller kaldeste regionene der høyere temperaturer kan ha en positiv effekt på folks levevilkår.

Samtidig vil klimaendringene svekke økonomisk vekst i fattige deler av verden og øke fattigdomsproblemene. Matmangel, vannmangel og økende havnivå vil skape større sjanser for ufred.

– Matmangelen og nedgang i matproduksjon på land vil føre til at det blir stadig viktigere å produsere mat fra havet og å forvalte havets ressurser på en bærekraftig måte. Dette gjør den sterke marine forskningen i Bergen til en nøkkelfaktor i den fremtidige klimatilpasningen, sier Eystein Jansen.