Av Vivi Kathrine Pedersen, postdoktor ved UiB og Bjerknessenteret. Først publisert i Aftenposten Viten 25.02.15. Teksten er opprinnelig skrevet for ClimateSnack og er oversatt av Gudrun Sylte
Nordmenn elsker fjellene sine. For fjellturer om sommeren, skiturer om vinteren og hele året rundt på hyttetur sammen med venner og familie. Men jeg lurer på om dere nordmenn vet hvorfor fjellene i det hele tatt er der? Viss dere gjør det, vet dere mer enn hele det vitenskapelige miljøet. Både alderen og opprinnelsen til disse fjellene er omstridt.
Det er vanskelig å fastslå hvor høye fjellene har vært tilbake i tid. Alderen til steinen som fjellene består av, kan forskere lett måle. Men denne informasjonen forteller bare når mineralene krystalliserte seg og dannet steinen dypt inne i jorden, og ikke hvordan eller når steinoverflaten har bevegd seg oppover eller nedover i forhold til havnivået. En fjellkjede som ble formet for ti millioner år siden kan derfor lett bestå av steinmasser som er milliarder av år gamle.
Det som kompliserer bildet
I de fleste tilfeller av fjellformasjon blir de eldgamle steinmassene tvunget oppover når jordens stive, tektoniske plater kolliderer. Man kan spore disse platene tilbake i tid, og finne ut når de har kollidert og fjellformasjoner fant sted.
Men de norske fjellene befinner seg på et sted hvor de tektoniske platene beveger seg fra hverandre. I vår region kolliderte platene sist for over 400 millioner år tilbake. Dette kompliserer bildet, og resultatet er at vi ikke har noen direkte observasjoner å støtte oss på når det gjelder når og hvordan den norske fjellheimen reiste seg til sin nåværende posisjon. Som resultat finnes det flere hypoteser rundt formasjonen av de norske fjellene.
Et stigende platå
Den klassiske hypotesen går ut fra at fjellene er geologisk sett unge, og reiste seg fra et flatt platå til den nåværende posisjonen for rundt 20 millioner år siden. Den norske geologen Hans Henrik Reusch var den første som kom med denne hypotesen for vel hundre år siden, for å forklare de flate viddene vi finner til fjells mange steder i landet. I følge Reusch var det flate fjellplatået i Norge en gang en stor flate ved havnivå. Denne klassiske tanken har blitt støttet av observasjoner fra kontinentalsokkelen, der oppbyggingen av sediment er regnet å stamme fra en rask erosjon av den stigende overflaten. Men Resuch forklarer ikke hvordan overflaten ble løftet opp. Og selv om mange forskere har forsøkt, har vi ikke i dag noen overbevisende forklaring på den kilometerhøye stigningen av fjellplatået i Norge.
Dette har satt i gang en ny hypotese: At fjellene i Norge har eksistert siden den forrige fasen av platekollisjon for mer enn 400 millioner år siden. I denne nye hypotesen har et endrende klima og ikke stigning av overflaten, gitt variasjoner i hvordan landet har erodert og hvor sedimentene på kontinentalsokkelen har samlet seg opp. Når man flytter fjellenes alder tilbake til den forrige fasen av fjellformasjon, unngår vi også å introdusere konspiratoriske mekanismer for løfting av fjellplatået i nyere geologisk tid.
Kan fjell overleve mange millioner år?
Så, ved å introdusere en ny hypotese løser vi et problem, men erstatter vi bare et spørsmål med et annet? Selv om fjell er relativt stabile i menneskelig tidsskala, vil vind, vann, is og tyngdekraft bryte ned selv den hardeste overflaten over millioner av år. Dette gir dermed spørsmålet: Hvordan kan fjell overleve i mer enn 400 millioner år?
For å svare på dette, kan vi tenke på fjellene som et isfjell. I stedet for is som flyter i vann, har vi et stivt, lett fjellmassiv som flyter i en varm sjø av tett, deformert stein. Hvis vi smelter toppen av isfjellet, vil oppdriften bare flytte mer av fjellet oppover, så en tidel av massen alltid er over havnivå. I geologi kaller vi dette isostasi, og det betyr at hver gang man eroderer en kilometer av fjell, vil 800 meter ”poppe” opp igjen. Skalaen av erosjon som vi måler på jordens overflate i dag, er noen meter per million år. Dermed gjør den isostatiske oppdriften det mulig for en fjellkjede å bestå i flere hundre millioner år.
Et mulig paradigmeskifte
Selv om denne isostatiske forklaringen er attraktiv, er det likevel ikke noen konsensus rundt dette i forskningsmiljøet i dag. Vi forskere har tilgang til de samme dataene, men vi fortsetter å tolke dem ulikt. Det er mulig det også bare handler om tid.
Mens den nye hypotesen bare er seks år gammel, har den klassiske hypotesen rundt de norske fjellene eksistert i over hundre år.
Hver gang en ny hypotese blir servert, må forskere evaluere all tidligere informasjon. Denne reevalueringen kan være kontroversiell, siden mange geologiske observasjoner er indirekte indikatorer i stedet for direkte bevis. I tillegg må vitenskapsmiljøet bryte med lange tradisjoner innen sitt felt, tradisjoner som mange har bygget hele sin karriere på. I noen sammenhenger kan seks år være lenge, men i det vitenskaplige miljøet har lite skjedd rundt denne nye hypotesen. Vi må trolig vente enda lenger før vi vet om den nye hypotesen vil ta over som allmennkunnskap, eller om den gamle hypotesen vil bestå.
En ting er i allefall sikkert: Nordmenn vil fortsette å nyte fjellene, uansett deres opphav. Kanskje kontroversen rundt formasjonen av disse vakre fjellene vil gi en ekstra dimensjon til den neste fjellturen?
God tur!