– Til nå har man fulgt Hurtigruten og Bergensbanen minutt for minutt. Nå kan vi snart også følge tett hva som skjer i Antarktis, sier klimaforsker Svein Østerhus i Uni Research, og samarbeidsarenaen Bjerknessenteret.
De siste tiårene har det kommet dramatiske meldinger fra Antarktis om temperaturøkning og isbremmer som blir tynnere og går i oppløysing.
Isbremmer er den flytende delen av kappen. Inntil nå har ikke de store isbremmene blitt påvirket, men nye modellresultater viser at dette kan komme til å endre seg dramatisk.
Her kan du følge med
Målingene fra Antarktis skal etter planen snart bli tilgjengelig på nettet.
Klikk her for å komme til siden der målingene time for time skal legges ut.
Forskerne vil også legge ut forklaringer til de dataene man får inn fra målestasjonen.
– Vi håper det kan være interessant for mange å følge med, og vi vil også legge ut ulik informasjon om Antarktis og klima på siden, sier Østerhus.
Samtidig som man kan følge de kortsiktige endringene, er det aller viktigste med den nye stasjonen å kunne følge de lange linjene over tid.
Slik at man se om noe endrer seg i løpet av fem, ti, femten, tjue eller femti år.
Kan øke fra 20 cm til 4 meter
Spesielt er Filchner-Ronne isbremmen truet. Her kan avsmeltingen de neste 50 år øke fra i dag rundt 20 centimeter til hele fire meter i året. Dette kan føre til at isbremmen blir tynnere.
Dermed svekkes kraften som hindrer at den landfaste isen sklir ut i havet. Når mer landfast is sklir ut i havet vil havnivået stige. I verste fall med hele tre meter.
Kanskje er isen vest i Antarktis mer ustabil enn man hadde trodd. Forskerne jobber nå med å finne ut hva som faktisk er i ferd med å skje.
En av disse forskerne er Svein Østerhus. Han har deltatt på 11 ekspedisjoner til Antarktis, den første allerede i 1985.
Ønsker å måle over tid
For å få god kjennskap til utviklingen er det viktig å kunne måle endringer i isen over tid. Forskere fra Bergen har studert havstrømmene og isen i Antarktis siden 1928.
I 1968 var de først ut til å sette ut måleinstrumenter som kunne registrere data over år. Da disse instrumentene ble hentet opp av havet etter fem år vakte det stor interesse.
Minuset med disse målingene er at de ikke har vært kontinuerlige. Det finnes hull i statistikken. Ved hjelp av nye og bedre målestasjoner vil det bli mer stabile målinger.
Grunnlaget for dagens aktivitet ble lagt på 60-talet da UiB i samarbeid med CMI utviklet «Bergensstrømmåleren». Dette var denne typen instrument som ble satt ut i 1968 og som gjorde at forskere fra Bergen ble ledende i utforskningen av verdens kaldeste havvatn.
Dette måleinstrumentet la også grunnlaget for bergensfirmaet Aanderaa instruments. Østerhus har jobbet sammen med dette firmaet i utviklingen av de nye målestasjonene.
Den første faste målestasjonen ble satt ut på eggekanten i det sørlige Weddellhavet, der hvor det superkalde og tunge vannet som kommer ut fra isbremmen fosser ned i dypet.
Dette danner bunnlaget i alle verdenshavene. Denne havstrømmen er viktig for den storstilte havsirkulasjonen som kalles den thermohaline sirkulasjonen.
Størst på jorden
Rett før jul ble den andre faste målestasjonen i Uni Research-regi satt opp. Den skal måle sirkulasjonen og utviklingen i havvatnet under Filchner-Ronne isbremmen. Målt i volum er denne isbremmen det største flytende legeme på jorden.
For å plassere ut måleinstrumentene, måtte forskerteamet gjøre en solid jobb.
– Vi laget et hull på nesten 800 meter for å komme til bunnen av isen, sier Østerhus. Han viser frem en tegning som illustrere hvor høyt det faktisk er. Det er kun få meter unna verdens høyeste bygning, og godt over dobbelt så høyt som Eiffeltårnet. Under isen er det 400 m havvann. Det er hva som skjer i dette vannet vi ønsker å studere, sier Østerhus.
For å lage hullet ble ti tonn snø smeltet, varmet opp til 90 grader og pumpet med høyt trykk gjennom en tusen meter lang boreslange som tiner et hull i isen.
Gjennom dette hullet ble måleutstyret satt ned. Signalene fra måleutstyret blir sendt gjennom en kabel til overflaten og videre til Bergen via satellittelefon.
– Hver time kommer det inn oppdateringer på tilstanden i havvannet under isen. Vi måler styrken på havstrømmen, temperaturen, salt- og oksygen-nivå, og issmelting, forteller Østerhus.
Sammen med briter og tyskere
Under ekspedisjonen i vinter dro Østerhus sammen med kolleger fra Storbritannia. Tidligere har han også deltatt på tyske og russiske ekspedisjoner. Med mer enn 30 års erfaring er han en ettertraktet og viktig ressurs i de internasjonale forskningsteamene.
Omtrent hvert år drar han på en forskningsekspedisjon til Antarktis. I vinter lå han over en måned i telt 40 mil inn på isen, der hvor den nye stasjonen ble satt opp. Hit ble alt utstyr fraktet inn på beltevogner
I tillegg til målestasjoner nede i isen, brukes også radarer for å måle tykkelsen på isen. Radarene kan plasseres oppe på isen. De er dermed billigere å bruke og kan brukes en rekke steder.
Målet er å få utplassert radarer på alle de flytende isbremmene. Det er kun i den vestlige delen av Sydpolen hvor det er stor fare for økt smelting. I øst er det ikke de samme tendensene, men det er viktig å følge med også her.
Vil har mer internasjonalt samarbeid
Østerhus og kolleger er nå i gang med å lage en felles sammenslutning av antarktis-forskere i Europa. Til nå har ikke dette vært systematisk organisert. Han mener det er viktig å stå samlet for å få utrettet mest mulig.
– Det er også viktig at vi tenker på rekruttering videre og at vi får overbrakt kunnskap og kompetanse til neste generasjon, sier Østerhus.
Neste steg er å samle Antarktis-forskere fra hele Europa i Bergen.
– Vi skal legge planer for videre samarbeid og å bygge et sterkt europeisk konsortium slik at vi kan søke om store Antarktis-prosjekter under EU-programmet Horizon2020, sier Østerhus.
Mange av Antarktis-prosjektene er svært kostbare. Derfor er det en fordel at mange nasjoner står samlet og jobber tett sammen. På den måten drar alle nytte av kompetansen til kolleger på tvers av landegrenser. Flere land kan også dele på regningen.
– I dag har vi et godt samarbeid med både Tyskland, Storbritannia, Sverige og Sør-Korea, sier Østerhus.
Ikke før er den nye målestasjonen på plass, så er planleggingen av den neste godt i gang. Forskerne har nå fått bevilget 5,6 millioner kroner til å opprette en ny målestasjon i Antarktis.
Prosjektet heter Norwegian Antarctic Research Expeditions (NARE) 2015-2018. Midlene er lyst ut via Norges forskningsråd og utdelt gjennom Norsk Polarinstitutt.
Noe av poenget med stasjonene er å kartlegge hvordan havstrømmene påvirker isen. Derfor er det viktig å kunne måle både der strømmene renner inn under isen og der strømmene er på vei ut til havet igjen. Der vann fra sjøen er på vei inn under isen, er det i dag ingen målestasjon. Her ønsker forskerne å sette opp den neste målestasjonen.