Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Norce, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. 

Stormflo i Stavanger. Foto: Jostein Berggraf

Konsekvenser av dagens klimaendringer

Vi lever i dag i en verden med et klima i endring. Kloden er blitt varmere. De store isbreene smelter. Sjøisen i Arktis trekker seg lenger og lenger tilbake etter hvert som den ene varmerekorden avløses av den neste. Våren kommer tidligere til våre strøk og den er våtere. Andre steder i verden, som rundt Middelhavet, er somrene blitt tørrere og varmere med stadig nye rekorder for lengde og temperaturtopper. Dyr og planter blir presset ut av noen områder og inn i nye som følge av klimaendringene. Havene er blitt varmere og surere, og korallrevene blekes og dør, mens noen fisketyper har fått nye områder hvor de kan leve. Lavtliggende, kystnære områder opplever verre flommer og saltvannsintregning. Flere steder har man allerede måtte ta inn over seg at klimaet aldri kommer til å bli det samme igjen innenfor vår levetid og infrastruktur og levesett må tilpasse seg et klima i endring. For vi er ikke i nærheten det klimaet vårt CO2-nivå tilsier.

Vi merker klimaendringene i dag og vi vet at der er mer i vente. Dette er fordi der er en treghet i klimasystemet. Vi kan kalkulere hvilken temperatur et gitt CO2-nivå tilsvarer, men det tar tid før jorden har mottatt nok energi fra solen til å nå denne temperaturen. Alle tilbakekoblingsmekanismene tar også tid. Det tar tid for planter å spre seg inn i nye områder. Dyr og planter klarer å holde ut et ufordelaktig klima i noen år, men så vil de dø, vandre til mer levelige områder, eller tilpasse seg det nye klima.

Ved hjelp av modeller og studier av forskjellige biotoper og områder med forskjellig klima, så kan vi si noe om hvordan verden vil bli. Detaljene er uklar og vi trenger å forske mer på hva som vil skje, men vi har ikke tid til å la være å handle på grunnlag av det vi vet allerede.

Dette er noen av de tingene vi vet skjer nå og vil hende i fremtiden.

Temperaturen vil fortsette å stige

Ut fra våre modeller og studier av fortidsklima, så kan vi si at dagens CO2-nivå tilsvarer en høyere temperatur en dagens gjennomsnitt på jorden. Dette er fordi det tar tid for atmosfæren å nå det nye likevektspunktet. Dette likevektspunktet vil også stige så lenge vi fortsetter å slippe ut mer drivhusgasser.

Temperaturstigningen vil heller ikke være lik over hele kloden. Spesielt vil polare strøk oppleve en sterkere oppvarming enn områdene rundt ekvator.

Frostsesongen vil bli kortere, hetesesongen blir lenger

Etter hvert som temperaturen stiger, så vil tiden hvor jorden er frossen bli kortere. Dette gjør at planters vekstsesong vil bli lenger og dyr og fuglers vandringsmønstre vil endre seg. Områder med permafrost blir mindre når tiden når jorden fryser blir kortere og tiden når jorden smelter blir lenger. Dette har store konsekvenser for vekst- og leveområdet for mange arter i arktiske og alpine strøk. Mens en utvidet vekstsesong vil ha noen positive effekter, så er det ikke nødvendigvis slik at dette vil være positivt for landbruket. Økt nedbør har for eksempel gjort det umulig for bønder å bruke tungt landbruksutstyr til å utnytte den utvidede sesongen fordi jordene ikke klarer å bære maskinene.

I andre områder har lengre og hyppigere hete bølger ført til tørke og avlinger som dør. Slike hendelser vil bli vanligere. Hetebølger som tidligere ville statistisk sett hende vært 20 år vil i fremtiden hende hvert andre eller tredje år i fremtiden. Når været er generelt sett varmere vil mer vann fordampe fra jordsmonnet som igjen gjør landbruket mer sårbar for hetebølgene.

Havnivåstigning

Siden 1880 har havet steget merkbart flere steder rundt i verden. Noen steder merker man det mer enn andre steder siden lokale forhold har mye p si for konsekvensene av havnivåstigningen. Mesteparten av denne havstigningen skyldes [[termisk ekspansjon]]. Altså at varmere vann tar opp mer plass enn kaldere vann. Litt av havstigningen skyldes også at de store isbreene på Grønland og Antarktika smelter.

Endrede nedbørsmønstre

En av endringene som vi merker best i Europa allerede, og som vil ha største konsekvenser for oss i denne delen av verden, er hvordan nedbørsmønstrene endrer seg. Når temperaturen stiger så vil atmosfæren være i stand til å holde på mer fuktighet. For hver grad atmosfæren varmes opp kan den holde på 7% mer vann.

Dette betyr at når der kommer nedbør, så kommer det mer nedbør. Så våte områder blir våtere. Det betyr også at mer vann fordamper fra jordsmonnet. Dette gjør at tørre steder vil bli tørrere. Hvor det regner og når det regner vil også endre seg. Dette har store konsekvenser for hele kloden, for dem som får mer nedbør og spesielt for dem som vil miste den nedbøren de har. Dette er en av de største utfordringene for oss mennesker i fremtiden.

Uvær vil bli sterkere og mer intense

En høyere gjennomsnittstemperatur betyr mer energi i atmosfæren. Mer energi vil mest sannsynlig bety kraftigere vinder. Sammen med mer vann i atmosfæren, så vil  nok stormer bli kraftigere og mer intense. De kan også vare lenger og vandre lenger. Sammen med andre endringer som høyere havnivå, så vil dette by på store utfordringer. Derfor er dette ting som vi forsker på. Blant annet har vi en gruppe som nedskalerer modellene til regionalt nivå slik at vi kan se nærmere på hva som vil skje for eksempel i Sunnfjord eller i Lofoten.

Arktis vil bli isfri og isbreene rundt Antarktis vil forsvinne

Det er forventet at Arktis vil bli isfri om sommeren fra midten av dette århundret. Dette vil gi oss nye skipsruter, men størst konsekvens vil det ha for dyrelivet i polare strøk. For oss i Norge kan dette ha store konsekvenser for fiskeriene vi er avhengige av, positive som negative.

Når havisen smelter, så blir områder hvor den hvite isen reflekterer sollys før det kan bli omdannet til varme nå bli til mørkt hav som vil heller absorbere solstrålene og varmes opp. Dette vil være med på å akselerere oppvarmingen, spesielt i polare strøk.

Dette kan igjen føre til blant annet at permafrosten på havbunnen smelter. Vi vet at der er lagret store mengder metan i denne permafrosten, og dersom dette slipper ut, så vil det akselerere den globale oppvarmingen enda mer.

I sør så ser vi allerede i dag at store isfjell bryter av Antarktis og vi kan forvente at de store isbreene som strekker seg fra kontinentet ut i Sørishavet vil forsvinne i fremtiden. Dette vil ha store konsekvenser for dyrelivet som er avhengig disse isbreene for å leve.

Endringene vil fortsette

Klimasystemet har en innebygd treghet. Det tar tid å bygge opp varme i atmosfæren. Havet fungerer som en buffer og demper varmeeffekten i atmosfæren. Havet tar også opp CO2 når vi mennesker endrer balansen mellom hav og atmosfære. Noe av denne CO2en vil bli trukket ned i dyphavet og følge de store havstrømmene. Dersom vi stopper å slippe ut CO2 i dag og vi klarer å fjerne menneskeskapt CO2 fra atmosfæren, så vil den CO2 som er i dag tatt opp i dyphavet bli sluppet ut igjen i atmosfæren når dette vannet igjen kommer til overflaten om mellom 1500 og 2000 år i fremtiden. Dermed vil våre synder i dag ha konsekvenser lenge etter vår levetid.