Bjerknessenterets mål er å forstå klima
til nytte for samfunnet.

Monsoon rain in Shanghai. (Foto: Jakub Hałun, via Wikimedia Commons, cc-by-sa 4.0)

Monsunregn over Kina, og hvor det kommer fra

Astrid Fremme disputerer 28.06.19 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Moisture sources for East Asian monsoon precipitation».

Body

Tenk om det nesten ikke regnet i vinterhalvåret, og i stedet regnet store mengder i sommerhalvåret. Dette skjer mange steder i verden som er påvirket av monsunen. For eksempel, får store deler av Kina mesteparten av regnet i form av monsunregn om sommeren.

Nok regn i løpet av sommeren er livsviktig for bøndene og økonomien i landet, men for mye regn kan forårsake flom og skred. Forskere er ikke sikre på hvorfor regnmengden varierer mellom år slik den gjør.

Fremme har sett på vanntransport i atmosfæren for å finne land- og havområder som er viktige for vanntilførsel og opprettholdelse av monsunregnet i Øst-Kina. Det viser seg at fordampning fra landområder bidrar med over halvparten av regnmengden. Arealbruk og vegetasjon kan derfor ha en innvirkning på regnet over Øst-Kina. Samtidig viser resultatene at forskjellige områder er viktige ved forskjellige faser av monsunen. Regnvariasjoner tidlig i monsunperioden kan derfor ha helt andre grunner enn regnvariasjoner mot slutten av monsunperioden.

År med tørke eller flom er sterkest påvirket av vanntransport fra sør og vest, mulig i sammenheng med monsunen over India. En bedre forståelse av endringer i monsunregnet er et viktig steg mot en bedre varsling av ekstremvær i området.

Kunnskap om vanntransport i atmosfæren, er også viktig for å bedre kunne tolke informasjon om fortidsklimaet lagret i iskjerner, stalagmitter og trær. Ved å bruke klimamodeller fra siste istid, har Fremme sett på vanntransport i atmosfæren under forskjellige klimaforhold. Denne studien avslører at vanntransporten under siste istid var relativt lik den vi har i dag.

Fremme har også bidratt med informasjon om vanntransport i en studie der informasjonen i gamle trær i Himalaya ble tolket. Studien viste at informasjonen i disse trærne er sterkt koblet til temperaturen i området. Disse trærne kan brukes for å anslå temperaturen i området lenger tilbake i tid enn vi har temperaturmålinger for.